siwveronica

Dagene går så sakte. Alt virker så meningsløst. At noe så lite skulle bli så betydningsfullt, ante meg ikke.. Jeg savner deg herifra og til himmelen, Missy! Dette her er utrolig vondt..

< 3

Det er utrolig rart hvordan ting kan forandre seg på få sekunder. Og det er utrolig hvor vondt det gjør.

Øystein og jeg kom hjem fra ei ukes tur til Egypt på mandag kveld. Og endelig fikk vi se vårt kjære nurk igjen, Missy. Man merker når man har vært borte så lenge fra dyrene sine, og da er det ekstra godt å komme hjem igjen til dem. Men, det skulle ikke vare lenge..

Vi fikk ett døgn sammen med Missy. Lykkelige, lille Missy, som var overveldet da vi kom hjem igjen. Vi fikk nyte noen få timer til med henne, før det skulle gå galt.
Vi hadde vært ute og handlet litt mat, og litt ekstra godbiter, før vi kom hjem rundt halv åtte på tirsdagskvelden. Vår nabo hadde ringt meg flere ganger, så jeg ringte henne opp da vi kom hjem. Der fikk jeg en ufattelig beskjed om at VÅR lille pusekatt lå død ved postkassen. Vi slapp fra oss alle sakene og løp opp bakken. Og der lå lille nurket, død.. Det var helt ufattelig. Det gjorde så vondt, og det gjør så vondt enda.

Jeg la henne på fanget mitt og koste i det som føltes som en evighet. Ingen tegn til liv, men varmen bredde seg fortsatt over fanget mitt. Hun hadde blitt påkjørt.. Heldigvis kom det som sendt fra himmelen, ei jente som jobbet på en dyreklinikk, så hun fikk kjørt oss ned dit, hvor vi kremmerte lille Missy. Jeg kan ikke beskrive hvor vondt det var å gi slipp på henne!

Lille, gode pusekatten vår som ALDRI, ALDRI, var slem. Jeg husker jeg skremte henne en gang, og da bar det rett i angrepsposisjon, men hun angrep meg ikke, for hun så at det var meg. Missy gjorde aldri noen noe vondt, og var veldig eventyrlysten. Fra første natten vi fikk henne, lå hun i senga med oss. Og det har hun gjort hver dag siden. Det å legge seg nå, virker helt meningsløst. Jeg gruer meg til å legge meg, og jeg gruer meg til å stå opp. Hver lyd fra huset minner meg om henne.

Missy hadde en ekstremt god og særegen personlighet, hun skilte seg ut fra andre katter. Hun var akkurat som en hund. Gikk jeg bort til mamma og pappa, fulgte hun etter, rett ved siden av mitt venstre bein. Mamma måtte til og med følge henne hjem noen ganger, fordi Missy ikke hadde fått med seg at jeg hadde gått hjem igjen.

Hver gang jeg kom hjem fra jobb, kom hun meg i møte enten ute på gårdsplassen, eller inne- selv fra den dypeste søvn i sofaen. Hun ville aldri være alene i et rom, og fulgte etter oss hele tiden. Noe hun var veldig glad i, var yoghurt og catsticks. Hun var aldri vond å be når det kom til disse to tingene. Resten av maten vi spiste derimot, brydde hun seg ingenting om. Hennes sterkeste sider var å trøste oss om det var litt kjipt, og hun spredde alltid glede. Man kunne ikke bli skikkelig sur på henne, selv om hun satt på kjøkkenbordet, eller spiste på plantene. Da ga hun deg alltid det nydeligste uskyldige blikket sitt som sa "jeg gjør ikke noe galt, jeg bare sitter her". Hun var så spesiell ved måten hun gikk på, måten hun mjauet til oss på, og måten hun ellers var på. Spurte vi henne "er du glad i oss, Missy?" fikk vi alltid et godt mjau tilbake, og gnuing mot beinet.

Missy.. Jeg har ikke ord for hvor vondt det er å ikke ha deg her hos oss lenger. Det er ingen, INGEN i hele universet som kan erstatte deg. Du var helt unik, og definitivt ikke som noen annen katt. Du er så høyt savnet som det går an, og jeg vil aldri kunne erstatte deg helt med noen annen. Jeg elsker deg < 3

Ingen er så nydelig som deg! Savner deg!! < 3

Dere vet disse praktiske sorteringscontainerne man kan sortere alt fra klær til papp, til glass? Og dere vet disse øst-europeerne og sigøyner-menneskene? Da har dere kanskje gjettet den røde tråden.

Her for litt siden fikk jeg høre av noen om at disse øst-europeerene gikk og plukket med seg klær fra containerene. Jeg trodde det var en slags dårlig form for spøk, for hvem får vel til det? Men jammen hadde hun rett. Jeg fikk nemlig samme dag se det med mine egne øyne. Der ute gikk det da en voksen dame, med høye støvletter, skjørt og en fin topp, og hadde omtrent hodet nedi disse kles-hullene, og røsket opp pose etter pose med en rive. Deretter lesset hun det inn i en bil, smilte bredt, og dro.

Jaha?

Er det lov da? Å stjele fra en offentlig container, hvor folk har kvittet seg med klær, som ved senere anledning skal gå til de som trenger det. Etter at jeg fikk se dette, har jeg ikke villet kaste mine klær i disse containerene. Ikke misforstå- dette er ikke på grunn av den utenlandske bakgrunnen, det spiller ingen rolle hvem som stjeler. Å stjele er stygt, uansett nasjonalitet, opprinnelse og bakgrunn du har. For meg kunne du like gjerne vært Bill Clinton, og jeg ville fortsatt ikke kastet mine klær der.

Jeg synes rett og slett det er urettferdig! Kan de ikke heller få tak i klær fra Finn.no, eller gjøre som andre normale folk- kjøpe klær selv? Hvorfor skal alle vi andre måtte kjøpe alt vi vil ha, mens de andre tar seg til rette og stjeler? - Dette er snakk om folk som i tillegg får penger og støtte langt opp etter ryggen, så det er ingen vits i å vise sympati for dem.

Skal dere kvitte dere med klær, ikke putt dem i disse containerene om dere ønsker å gi de til de som ikke har så mye. Da kan dere like så godt bare banke på døra dems og kaste inn klærne der. Drive-in.

Blogg ja.. Dere skjønner kanskje ikke hvorfor jeg har det, og jeg begynner sannelig å lure selv også. Men, jeg siterer Øystein Sunde "kjekt å ha". I den siste måneden har jeg kjøpt meg ny bil, jobbet snart 180 timer på én måned, blitt filletante for ei nydelig frøken, og vært på loppis. + En hel del andre ting som jeg ikke kommer på i farta. Tiden har hvertfall flydd! Jo! Jeg kjøpte meg ny sofa! Så nå ble stua vår koselig. Litt bedre enn før, hvertfall. Kort oppdatert.

Jeg ville vise dere dagens loppis-funn fra Vikingskipet, nemlig lp-plater! Og om jeg noen gang skulle ville høre på dem, kan jeg alltids tusle bort til mamma og pappa, hvor de har en lp-spiller. Kult, hva?

Jeg syntes det ble utrolig stilig, og flere skal det bli! Litt originalt, og noe du ikke ser i enhver stue:-)

Om snart en måned sitter jeg i Egypt med samboeren og ei venninne, og det skal bli så godt! Men, selv om det ikke er lenge til, sitter jeg allerede nå og ser på en ny tur i slutten av juli/august. Bare så synd alt skal koste så utrolig mye på den tiden! Spørs nok om det bare blir en campingtur på oss, hehe.

Det er så mange steder jeg kunne tenkt meg å dra, men vet ikke hvor jeg skal begynne! Frister jo ikke akkurat lite når man sitter og ser det ene blå bildet etter det andre på startour.no heller.

Har dere noen forslag til hvor jeg og min samboer kan dra i sommer? Noe som er virkelig verdt å få med seg, og som ikke koster ti lapper per pers, helst :-)

Og blogging tar av!

Jeg har den siste tiden jobba en del, og vært sosial for harde livet. Jeg har heller ikke hatt noen lyst til å blogge, rett og slett fordi jeg har mista motivasjonen. Enda så mye jeg har å fortelle, har det ikke latt seg publiseres her. Men, det er en ting jeg er litt (les; veldig) stolt over, og det er at jeg får lov til å prøve meg som låseansvarlig på jobben! Som det mennesket jeg er, er det ganske stort. Hele livet har jeg vært en etterdilter, og alltid lent meg på alle andre. Jeg har aldri vært noe ansvarsmenneske, og alltid vært "redd" for at alt skal være opp til meg. Tydeligvis er det ikke alle som har skjønt det, for nå får jeg ansvaret for låsing i hytt og pine, hehe. Så for meg er dette veldig stort, at JEG skal få lov til å ha et ansvar, og påse at butikken er i sin trygge forstand. Og vet du hva? Jeg storkoser meg! Jeg liker å ha det "lille ekstra", at jeg får oppgaver som må gjøres, og at jeg skal få etterlate butikken slik jeg ønsker å se den når jeg kommer. Nei, jeg er bare stolt, og glad for at jeg får lov.

Siw Seriøs.

Har jo jobbet i butikk i litt over 4 år nå, og i Kiwi i straks 5 mnd. Første gangen jeg fikk prøve meg som låseansvarlig var i desember, en og en halv måned etter jeg begynte i Kiwi. DET var skummelt! Null opplæring, bare en liten lapp jeg skulle forholde meg til. Og det gikk da bra, selv om jeg var litt treg med å fikse siste rest, haha.

Men, nå har jeg fått prøvd meg en gang til, skal til og med låse i morgen og på mandag! *stolt*.

Hau a meg, høres ut som om jeg har verdens mest avanserte oppgave, også er det egentlig null stress. Men, som sagt, dette er stort for meg, selv om det er null stress for alle andre.

Meningen var å oppdatere i går, men det ble litt sent, så jeg tar det i dag i stedet.

Jeg startet med å stå opp litt før 08:00, slengte på meg treningstøy, spiste frokost og dro og henta Kathrine rett før halv ti. Derifra dro vi til Hamar hvor vi parkerte bilen og tok en joggetur! Ble bare en kort økt, siden ingen av oss er i spesielt god form. Jeg visste at jeg hadde dårlig kondis, men ærlig talt, jeg ble oppriktig FLAU over meg selv, haha.

Etter en stund dro vi hjem igjen hver for oss, og ordna oss før Kathrine kom og henta meg. Vi dro innover til Oslo halv tolv, og parkerte på Ikea.

Startet bussventingen med å skrape litt flax. Og flax ble det.. Ikke.

Sjøldigger må man være.

Møtte Mads som jeg ikke har sett på nesten 6 år(!). Utrolig koselig!

Vi spiste mat på Operataket.

Jeg måtte krype til korset og kjøpe meg nye sko..

Siden disse var painkillers! Skal aldri mer bruke nye sko med hæler når jeg skal gå lenge hvertfall! (Snakk om å være sta..)





Og jeg handlet litt på Ikea, selvfølgelig. Ville aller helst handle alt, men så god plass har vi ikke.. Dessverre.

Hele dagen brukte vi på å møte noen vi kjente, spise is, shoppe litt og bare glo. Var utrolig godt vær ute, jeg måtte faktisk kaste fra meg jakka ei stund! La sommer'n komme! Helt sjokkerende at det bare er mars enda. Skulle tro vi var midt i mai!

Er alltid så godt å komme seg bort litt, bare finne på noe helt annet, istedet for å sitte å glo på pcskjermen, rote i hjemmet eller jobbe konstant. Vi er jo bare mennesker, og det må vi utnytte. Jeg driver hvertfall på, og skal fortsette resten av livet.

Takk for en fantastisk dag! Ser fram til MANGE flere!

"Take one day with a smile
think of what you have to accomplish.
Never expose it, but do your best.
It never takes more than what you can do."

Dagene har gått i ett siden fredag, og nå er det atter en ny uke. Jeg jobba hele fredag, og hele lørdag, så dere har ikke gått glipp av noe spesielt. I går var Kathrine, Henning, Øystein og jeg ute og gikk tur langs Mjøsa. Utrolig godt og fint vær! - helt til natten kom. Det gikk fra å være helt stille, til å bli fullstendig hagl-storm! Jeg var sikker på at hele badet skulle falle sammen, da det blåste rett igjennom luka. Snakker om å ha humørsvingninger det været!

Denne uken blir det kveldsjobbing hver dag- med unntak av torsdag og lørdag- da har jeg fri. Kathrine og jeg driver og pønsker på en Oslotur på torsdag, så da får vi vente og se.

49 dager til avreise!

Jeg var igrunn tappet for krefter i går (torsdag), så gjorde ikke annet enn å ligge å halvsove på sofaen fra tre til åtte. Var i begravelse for en kollega av meg, og det må jeg innrømme var en utrolig sterk opplevelse. Ei venninne stilte opp i kirken og sang "Hvis morgendagen aldri kommer" av Picazzo, og det fikk alt til å falle sammen for meg.

Jeg sitter her alene så forundret
For ingen vet så godt hva det betyr
Å savne den man elsker og beundrer
Igjen så er det sannheten som svir

Jeg håper at vi aldri finner svaret
Forandringer kan komme altfor fort
Når planene for morgendagen svinner
I en verden der hvert problem kan virke stort

For hvis morgendagen aldri kommer
Og jeg stille sovner inn
Hvilke minner vil du ha igjen
Hva husker du meg for
Inn i fremtiden
Hvilke bilder ville brennes fast
Og bli til glede eller til last
Hvis livet dømte meg med strengeste dom
Og morgendagen aldri kom

Jeg rusler hjem, men stegene blir tunge
Jeg føler at jeg går på utbrent jord
Vi trodde vi var unge og udødlige
At soloppgangens evighet var vår

For hvis morgendagen aldri kommer
Og jeg stille sovner inn
Hvilke minner vil du ha igjen
Hva husker du meg for
Inn i fremtiden
Hvilke bilder ville brennes fast
Og bli til glede eller til last
Hvis livet dømte meg med strengeste dom
Og morgendagen aldri kom

Hvilke bilder ville brennes fast
Og bli til glede eller til last
Hvis livet dømte meg med strengeste dom
Og morgendagen aldri kom

Hvis livet dømte meg med strengeste dom
Og morgendagen aldri kom

En utrolig betydningsfull tekst. Min kjære kollega klarte dessverre ikke å overleve kreft, og fikk livet endt forrige onsdag. Dagene på jobb etter beskjeden ble ganske tunge, spesielt samme dagen jeg fikk vite det.
Og det gjør så vondt å vite at jeg aldri kan sende meldinger til henne lenger, aldri høre den gode latteren, aldri få råd om hvordan jeg kan gjøre suksess på jobb. Jeg skulle så ofte sende ei melding for å vise at jeg tenkte på henne, men det kom bestandig noe i veien. Den følelsen er ufattelig vond. At jeg ikke fikk sagt det siste takk.
Én ting er sikkert. Vi skal være råtøffe på Kiwi nå, vi skal ta alle, og vinne alt for din skyld. Det har du fortjent.

Hvil i fred, Grete.

Jeg trenger vel ikke å fortelle at i dag har det vært helt fantastisk vær, gjør jeg vel? Men, en sjokkerende ting er at jeg faktisk har hatt fri i dag, OG i tillegg fint vær! Det er ikke ofte. Kathrine og jeg benyttet dagen til å gå en skikkelig lang og fin tur langs Mjøsa.

Én ting er sikkert, det nærmer seg vår! Og jeg så en hel haug med hestehov idag! Er ikke det en lykkefølelse, så vet ikke jeg! (Så har jeg et spesielt behov for å se et visst antall hestehov for å tilfredsstilles, haha)

Ellers vil jeg få meddele at jeg har noe enormt stort å se fram til nå, som jeg ikke har gjort/vært på ti år. Nemlig sydentur! Den ble bestilt på mandag, og i mai går turen til Egypt! Gleder meg som en unge, og skulle helst dratt i går.

Så, hittil i år har det beste som har skjedd meg vært å ta tatovering, og se frem til sydentur. Vurderer sterkt å bygge på tatoveringa mi, men det får vente til høsten, så jeg ikke må ta skikkelig hensyn til beinet mitt i hele sommer. Skal jo tross alt sole meg og bade mest mulig;)

Misunnelig? Det ville jeg vært!

... (sikkert første og siste gang)

Sure Siw. Liker egentlig ikke å "gjøre meg til" når det kommer til sånne bilder, men det får gå.
Jeg skulle igrunn bli en mer fargerik person innen klesvalg, men det har jeg ikke fått til. Det går i svart/hvitt! Skal dere se meg i farger får dere ta turen innom Kiwi, hehe;)

Så, Stine, her har du et outfit-bilde av meg!

Ditt smil, din latter

Bærer på mange gode skatter

Ditt levende vesen og store hjerte

Ga aldri noen noe smerte

Om ting gikk imot, kjempet du enda mer

Du lot deg aldri knekke, eller falle ned

Men en dag sto tiden stille

Du lot mange tårer trille

En ting er sikkert, vi kommer til å savne deg

Og du skal vite, at vi står sammen for å glede deg

Du kan nå se oss ovenfra, og vi vet at du endelig har det bra

Sammen skal vi kjempe videre for deg, for å vite at vi tenker på og savner deg

Sov i ro, kjære, vakre deg

Du har nå funnet din rette vei

Aldri mer plager, aldri mer sorg

I hele dag har jeg sittet og nærmest ni-glodd på tatoveringa mi, bladd igjennom bilder hundre ganger, og rett og slett beundret hele kunstverket. Jeg fikk den følelsen jeg får når jeg ser noe fint andre mennesker har, og det her er snakk om noe JEG har selv! Det kan umulig være normalt, haha. Jeg er nesten forelska i tatoveringen min, og tanken på at akkurat DEN skal være der resten av livet, sammen med meg og min kropp, er en fryd. Det er som om jeg aldri får nok av den, men det er vel kanskje helt naturlig når man har tatt sin første tatovering? Eller..? (Bare si ja, så jeg ikke tror jeg er helskrudd).

Denne tatoveringa har en helt spesiell betydning for meg, faktisk mer enn jeg trodde. I første omgang ville jeg ta den fordi jeg ble opphengt i sangen "Paradise" av Coldplay. Jeg kunne høre den om igjen og om igjen, og aldri bli lei. Men, jo mer jeg hørte på sangen, og tenkte på ordet "Paradise", desto mer fikk den en helt egen betydning, og ikke kun en sangtittel. Jeg begynte å reflektere mer over ordet, og hva slags betydning den har i livet mitt. Da fikk pipa en annen lyd, og meningen bak ble utrolig sterk.

For meg betyr ordet "Paradise", eller "paradis" på norsk- noe helt uforklarlig. Okei, det er greit- kall meg helskrudd.

Jeg finner ikke ord.

INGEN har lik! Og sånn skal det være.

I dag tidlig, 07:04, tikket det inn en melding på mobilen. Litt spent var jeg, siden jeg visste at det var lønna som hadde kommet inn. Ble positivt overraska, og spratt faktisk opp av senga rett etter jeg så meldinga. Jeg var jo ikke lenger trøtt, så hvorfor ligge lenger? Sto opp, og så ut at det snødde litt. Shit au, tenkte jeg, det kommer allltid bedre tider. Så tenkte jeg å ta meg en dusj, men der viste det seg at pakninga på varmtvannskrana hadde gått, så jeg kunne velge mellom å dusje i kaldt vann, eller ikke dusje. Jeg valgte sistnevnte, siden jeg har dusja to ganger på ett døgn. Kan da ikke bli så møkkete etter få timer. Uansett disse små "nedturene", var jeg like glad. (Om jeg bare kunne være så glad hver dag!). 

Tiden gikk sakte, veldig sakte. Kvart over ni skyndte jeg meg bort til Kathrine, og sammen dro vi til Hamar. Hun ordnet med sine ting, og deretter dro vi på kjøpesenteret Maxi- som var KAOS! Viste seg at halve ungdomsmiljøet hadde bedriftsdag der, og da fikk jeg dilla. Hater masse folk på kjøpesenter, får jo ikke fred til noe! Fjortiser overalt. Eller, jeg føler de er fjortiser når de er 16 og jeg snart 22, det er vel lov, det?

Møtte på ei venninne som hadde med seg kjole, saks og kam. Kjolen prøvde jeg inne på do, og kjøpte den av henne, og deretter gikk vi fire jenter inn på handicap-doen hvor Connie klipte sidecuten min, over en vask. Mye man kan gjøre på en do! Hehe.

Men, det aller viktigste som skjedde denne dagen, kommer nå. Etter å ha prøvd kjole og klippet hår, hastet vi bort til tatoveringsjappa Lucky Seven. Og der, på en svart benk, lå jeg og brettet opp min tights, og ned min sokk, og fikk gravert inn for resten av livet, dette:

Litt kjedelig å vise mesterverket først, men det får gå for denne gang.

Klar for å blekke meg!

Her var vi i gang, Chuck i dyp konsentrasjon!

Da Chuck dro av meg sokken, sa han "Oh, I didn't see that one come!". Måtte jo være litt sommerlig når jeg skulle ta en fin tatovering;)

Dette bildet sier vel sitt..

Jeg e'kke sint, bare veldig, veldig.. Var ikke noe adjektiv som passa inn her, gitt. Ser nesten ut som om jeg føder.. Sidelengs! Dette var nok da han tegna sommerfuglen, det var igrunn det verste, ellers var det null stress;)

Og jeg må si at jeg har DEN lykkefølelsen nå. Angrer ikke ett sekund, og det tror jeg at jeg aldri kommer til å gjøre heller! Den er rett og slett perfekt, og jeg er målløs. Hadde ikke trodd at et ord skulle få en så stor betydning for meg, men det gjør det, virkelig. Begynte nesten å grine da jeg så på mens Chuck tatoverte, for den var og ble helt perfekt, betydningsfull, og alt det fine på engang.

Så, jeg anbefaler på det aller sterkeste å tatovere seg på Lucky Seven i Hamar, de er utrolig flinke! Og ikke minst imøtekommende og koselige. Jeg er helfrelst! Thank you, Chuck, you made my life!

Dagen i dag kommer nå til å gå skikkelig, skikkelig sakte. Nettopp fordi jeg ser så fram til morgendagen! Wee!
Var på Lucky Seven tattoo og piercing med Kathrine i dag, hun tok en nydelig(!!!) tatovering. Jeg derimot, fikk fiksa på nesepiercingen min, sånn at den for en gangs skyld er ordentlig. Og i morra blir det bare enda mer kult. Vi har noe å se frem til da også! Kribler i magen! ;-)

For øyeblikket sitter jeg hos Kathrine og kikker litt på nettet. Hun prøver å fyre, men det er jammen ikke bare bare. Ute er det drittvær- noe som aldri slår feil så fort jeg skal ha  en og to dager fri. Typisk.

Blitt svært lite med blogging i det siste, nettopp fordi jeg ikke har hatt lyst til det. Bedre med ingen innlegg på ei stund, enn et sjukt dårlig ett.

Men, stay tuned, snart blir det noe nytt her inne! 

Jeg elsker når det er skikkelig vårstemning ute. Det gir meg livslyst, og jeg får så mange drømmer.

For øyeblikket kunne jeg tenke meg å lære meg flytende engelsk, og spare masse penger til å kunne dra mange steder i utlandet, og bare snakke med mennesker, lære om kultur og få nye venner. Det aller kuleste hadde vært å bli selger i utlandet, i en møbelforretning. Jeg tror ting går mer på gli der enn her i Norge hvor du ikke får svar om du er aldri så utdannet og erfart med ting.

Håper drømmene blir til virkelighet en gang! Da blir jeg lykkelig.

I've maybe made someone's life a little bit more to live for. At least for a while.

Never give up <3

Promises.

Det er snart mars.. DET ER SNART MARS!! Herregud, hvor ble det av tida? Håper det fortsetter i samme tempo fram til april, og deretter kan det gå i slow motion fram til laangt på høsten. Orker.. Ikke.. Mer.. Vinter..

Siden sist har jeg hatt langhelg, og har fortsatt igjen to dager før jeg skal på jobb igjen. Luksus med store bokstaver. Kan ikke huske sist jeg hadde nesten ei uke i strekk med fri. Må vel ha vært sommerferien. Uansett, disse dagene har igrunn vært så avslappende som jeg kan få det, og jeg er trøtt fordi jeg har sovet for mye. Slå den! Er ikke sunt å være ungdom. Så i morgen når Øystein drar på skolen rundt sju-halv åtte, skal han få dra opp rullegardina. Det kan bli et interessant prosjekt- prosjekt "Oppe om morran". Skal hvertfall begynne å nyte de fine dagene, så vi har sofaen i noen år til, hehehe.. Sofaslitere delux..

Vel, jeg fikk også søte Ina til å farge håret mitt, og resultatet ble slik:

Ikke så synlig enda, men under er det altså svart, og mørkebrunt ellers. Også blek da, ikke minst;-)

Jeg er hvertfall veldig fornøyd! Når jeg ikke farga håret, brukte Øystein og jeg tid hos Ina og hennes Øystein, og spilte Kortskalle i timesvis. Er så mye internt, at jeg ikke tør å legge ut her, i tilfelle dere føler dere utstøtt, haha.
Var hvertfall hysterisk morsomt, og må absolutt gjentas mange, mange ganger til.

Junior og Bjørgvin!

Flotte "ungen" vår.


Min Karlsson og jeg


Trysil by day.

Nei, long story short, jeg har hatt fantastiske fridager, og skulle så gjerne hatt mange flere, men da blir det ikke noe penger i kassa, så det funker ikke. Nettopp blakket meg på årsavgifta på bilen også, 3360 kr, hadet bra.

Skrives plutselig!

Fikk et lite innfall i stad, om at jeg vil ha lilla hår! Ikke hele parykken, men sånn i nedkant av håret. Men, vi får se. Plutselig ombestemmer jeg meg igjen. Er jo bare hårfarge, ikke noe jeg skal ha resten av livet, så spørs om jeg ikke må kjøpe meg farge i morra gitt. Bare for moro skyld!

Hvor ille kan det bli? Hmm..

Jammen ble det muffinser til slutt, gitt! Med glasur og greier. Flink, jeg! Litt trist at jeg hater å drive på kjøkkenet, for det er så mye godt jeg kunne tenkt meg å spise, men det er jo begrenset hva Øystein gidder å lage til meg. Hmm.. Nå fikk jeg lyst på gelé..

Pynteferdighetene mine må nok jobbes litt med enda, men utenom det ble det en Mr.Melk.
Schmaker godt!

Skulle vært rik og hatt en egen kokk, gitt!

Ble ikke så verst, Linn? Haha.

I dag er det fastelavn, noe som betyr at jeg baker.. Muffins! Jeg kan ikke å bake boller.. Egentlig kan jeg ikke å bake muffins heller, så jeg jukser og bruker pose. Det lukter da godt her, men om baksten er noe god, aner jeg ikke. Driver og skal lage glasur nå, men jeg skjønner ingenting.. Hemmeligheten er at jeg egentlig hater å drive på kjøkkenet, jeg hater å lage mat, og jeg hater å bake. Men, siden jeg har vært alene hjemme i hele helga, tenkte jeg å være litt søt mot kjæresten og bake til han kom hjem. Så får vi se om det er han eller søppeldunken som får smake, hehe.

Bilder kommer etterpå, nå må jeg være husmor igjen og klø meg i hodet for å finne ut hvordan jeg lager glasur!

Valentinesday, ja.. Det er for meg en helt vanlig dato, akkurat som alle andre datoer, stort sett. Finnes vel andre dager man heller kan sette litt ekstra pris på sin kjære enn akkurat i dag? Jeg og Øystein er hvertfall gode mot hverandre mye mer ofte enn akkurat 14.februar. Men for all del, koselig for de som gjennomfører dagen. For min del trenger jeg ikke denne dagen for å fortelle at jeg elsker Øystein :-)

Men på en annen side, om det skulle være noen som er i det romantiske hjørnet, så jobber jeg på kiwi Bekkelaget i kveld, haha.

Ha en koselig dag!

For en nydelig søndag! Solen skinte som aldri før, og jeg kunne høre fuglekvitter. Vår? Sukk.

Øystein og jeg dro ut på fotoferd, hvor vi tok en del bilder av det nydelige landskapet. Må nesten bare dele bildene med dere, for å vise hvor fint det kan være å bo på landet.

Noen favoritter?

Ellers har vi etter å ha tatt litt bilder, vært med mine foreldre og spist masse god middag, og enda flere gode kaker! Var like før jeg trillet ut av lokalet. Ikke nok med det, siden jeg kjøpte morsdagskake til mamma i går, måtte jeg jo selvfølgelig dytte i meg litt av den også! Nei og nei, man aner ikke hvor godt man har det.

Forresten, hjemme hos min farmor fant vi en bitteliten marihøne! Tenk det, i februar!

Ha en fortsatt nydelig søndag!

Trenger vel ikke si stort mer enn dette..
Noen som opplever det samme med sine katter?

God dag!

Igår tikket lønna inn på konto, og med penger betyr det shopping. Hvertfall bittelitt. Motefreak som jeg er (not), fant jeg siste nytt (not igjen). For å si det sånn, det er en grunn til at jeg ikke blogger om mote, da det meste av mine antrekk er grønne kiwiklær, en gammel morgenkåpe med bamse på, eller de største koseklærne jeg har. Men, dere skal da få et aldri så lite outfit-bilde av meg, så dere forstår hvorfor jeg ikke er fashion-girl.

Fin kombinasjon, ikke sant? Høhø. Det er skjorta og shortsen som ble innkjøpet, og hver del kosta 49kr. Blir ikke blakk av sånn. Nice price.

Men, det var igrunn ikke derfor jeg skulle skrive noen ord i dag, men noe helt annet enn klær. MAT! Eller, mat og mat, dere som driver og slanker dere, kaller det sikkert for mat. Takk og lov for at jeg ikke slanker meg, eller synes jeg behøver det! Det må da være forferdelig slitsomt. Passe på hva man spiser, eller ikke spiser. Opp og ned på vekta, trekker inn både mage og rompe for å få "tynnere" kropp.

Jeg kjøpte meg nemlig "Nutrilett Hunger Control", egentlig bare for å prøve. Det så jo så godt ut! Den første biten virket skikkelig lovende. Smakte Dumle og greier. Litt seigt, men grei å tygge. Andre, tredje og fjerde biten ble litt for mye for meg. Over halve ligger igjen, og den kommer mest sannsynlig til å gå i søpla! Kjære vene, jeg skjønner hvorfor det er sånn typisk slanke"mat". Det smakte jo så pyton at man rett og slett må føle press ved å stappe finger'n i halsen for å spy. Funker sikkert fint, det? Jeg har hvertfall tolket det slik.

Nei, takk og lov for at jeg ikke trenger å tenke på å slanke meg. Synes synd på jenter som tror de har for mye på kroppen. Jeg kunne drept for å få kvinnelige former!

Schmaker pyton.

Hadde vært veldig koselig om noen ville stemme på dette ønsket. Jeg har i flere år hatt lyst til å spare penger til denne turen, men har aldri hatt noe særlig å spare med. Å bli 50 år er et ganske spesielt tall, og med dette ønsker jeg å kunne gi en spesiell gave. Mamma har en litt annerledes hverdag, siden hun er uføretrygdet. Hun sliter med MS, men er oppegående og biter alltid tenna sammen. Hun og pappa har bestandig hjulpet til om det har vært noe, og med tanke på at denne reisen går til mamma, vil jeg også ha med pappa på turen, siden han er minst like viktig for meg. Men i all hovedsak skal fokuset gå på mamma, fordi hun er den hun er, og for hennes mot og stahet.

Da jeg kom hjem etter endt arbeidsdag i går, møtte jeg lukten av god mat i vente. Der sto min kjære samboer og lagde favorittmaten vår! Han sa vi skulle feire, og jeg skjønte ikke hva vi skulle feire.. Var da vanlig at jeg var ferdig på jobb? Men, så fikk jeg vite at han har fått lærlingplass til høsten! Og godt er det! Da er det kanskje ikke lenger grunn til økonomisk bekymring når den tid kommer, og heller ikke med tanke på å måtte lete etter hundre jobber til. Så, vi koste oss hele kvelden med god mat og film. Ingenting er som å avslutte en fredag på den måten!

Neste uke har jeg fri både onsdag og torsdag, så da må det grundig husarbeid til, her. Med mindre jeg orker å ta alt i morgen. Er jo mye annet som er mye mer morsomt enn det! (Eller ikke, for det eneste jeg gjør, er å sitte foran denne skjermen)..

Gratulerer med lærlingplass, Øystein! <3

Og god helg til dere!

Kjenner jeg er virkelig uladd for jobb nå.. Jobbe bort hele dagen, igjen! 12:00-20:00.. Har ikke sett samboeren min siden tirsdag, faktisk.. Bortsett fra når han ligger og snorker når jeg kommer hjem fra jobb. Men, jeg får ikke klage, jeg har tross alt en jobb!

Skulle så gjerne hatt en hushjelp her, ser ikke ut hjemme nå.. Men, det får jeg ta igjen på søndag!

God fredag!

Det har vært mye om Tone Damli i media i det siste, angående hennes nye musikkvideo "Look Back". Det er svært delte meninger om hennes "vulgære" måte å vise seg frem på. For det er jo det hun gjør- å vise seg frem. Hvordan ellers skulle folk bry seg om henne og musikken hun lager? Jeg legger ikke skjul på at jeg synes Tone er ei nydelig jente, å si noe annet er å ljuge. Selvfølgelig er jeg misunnelig på hennes suksess, men synes fortsatt det er trist at hun må gjøre seg dristig for å komme "ordentlig" fram i rampelyset. Men, det er vel det som må til for å få den oppmerksomheten man ønsker, å spille på kropp og sex. Du er ikke in før du kler av deg og bretter deg ut.

Jeg er intet unntak. Da jeg la ut bilder her på bloggen med bar mage, fikk jeg god respons, og mange lesere. PR. Men, der går grensa for min del, hvertfall når det er så uproffesjonelt som at jeg tar bildene selv. Hadde jeg hatt en fotograf, hadde nok bildene blitt mer dristige. Heldigvis har jeg vett på å ikke la det gå så langt. Skal du se kroppen min, får du se meg på stranda om sommer'n, ikke på en blogg.

Tilbake til frøken Damli, det er jo derfor jeg skriver dette innlegget. Jenta har definitivt potensiale i musikkbransjen, hun er verken TONEdøv (hehe) eller amatør. Hun synger rent og fint, og er et fint syn for øyet. Jentene ergrer seg over hennes suksess og nydelige kropp og utseende, guttene sikler og har helt sikkert tanker om henne som ikke bør møte dagens lys. Uansett synes jeg, etter min mening, at det er synd at hun ofrer utseende unødvendig for å komme lenger i musikkbransjen. Er det virkelig blitt slik, at man må vise hud for å komme ett hakk videre? Jeg kan nesten ikke komme på noen kvinnelige artister som IKKE bruker kropp og utseende, og som ikke spiller på sex for å få oppmerksomhet. Nå kan ikke jeg uttale meg spesielt mye om akkurat dette, da jeg svært sjelden ser på musikkvideoer. Men noe har jeg da fått med meg igjennom årene, fra blant annet Shakira, Christina Aguilera, Beyoncé, Britney Spears.. Og lista har ingen ende.. De spiller på sex. Sex, sex, sex. Og kropp. Heldigvis har de en nydelig stemme de aller fleste av dem, så jeg gir blanke i hva de spiller inn videoer i, så lenge de har en stemme.

Lenge har jeg hatt lyst til å drive med musikk, stå på scener, synge for mange tusen mennesker, og vise min stemme for offentligheten. Men med tanke på at jeg ikke har kroppen til det, kommer jeg ikke særlig lenger enn til audition hos X factor, og enden på visa slutter sådan. Jeg kan ikke spille på sex, eller på kropp. Jeg har kun min egen stemme. Er det ikke det som er viktig for å komme i musikkbransjen? Hvor mange gutter spiller på sex i sine musikkvideoer? Det er helt sikkert noen, men på langt nær så mange som kvinnelige artister. Gutta kommer da igjennom med sine nydelige stemmer og band, mens jentene må spille på utseende? For all del, men stakkars gutter som ikke kan gjøre det samme, da ville oppslaget på VG blitt noe sånn som " Chris Martin i Coldplay spiller på sex, kritikerne bannlyser hele bandet for deres flaue musikkvideo". Elendig forslag, jeg vet, men det var det eneste og 'beste' jeg kom på i dette øyeblikk. Dere skjønner nok hva jeg vil fram til.

Det later til at gutta må jobbe hardere enn jentene for å komme seg opp på lista. Kurt Nilsen, da. Rørlegger'n fra Bergen. Dommerne som tvilte fordi han hadde ei gløppe mellom tenna, og slengt på seg noen klær han sikkert liker å fiske i. Det ville bare blitt feil om han skulle begynne å spille på kropp og sex for å få alle stemmene han trengte for å komme til topps. Denne mannen har brukt sitt eneste og viktigste instrument, stemmen og seg selv. Denne karen kom til topps ved å være seg selv på godt og vondt, og alt han brukte var sin stemme. Mens Tone Damli stakkar, må bruke stemmen OG kroppen for å komme høyere opp. For all del, bare å brette deg ut det, frøken, ingen hindrer deg. Jeg velger ikke musikk utifra folks utseende, men stemmebruk og tekst.

Musikken burde fått et nytt ordtak: Syng med stemmen og vis frem din kropp, dermed vil du nå til topps!

Noen steder i musikken hennes, som f.eks fra og med 2:28, høres det ut som David Guetta med "When Love Takes Over".

Tone:

David Guetta:

Ha en deilig dag folkens, og husk å vise dere frem for alt dere er verdt, så ser vi hvor langt dere kommer ;-)

I det siste har det blitt veldig mye babysnakk mellom meg og Kristina, siden hun skal få ei lita jente i april. Og man blir jo ikke akkurat mindre babysyk når alle er gravide, eller nettopp har fått unge! Husker for bare noen få mnd siden, var jeg så fast bestemt på at jeg 'skal ikke ha unge før om hvertfall FEM år'. Men, man blir jammen meg smitta av gravide jenter.. Det eneste som holder meg tilbake nå, er økonomien til meg og samboeren min, og leiligheta. I underkant av 50 kvm, hvor vi ikke har plass til to på badet engang, er det ikke særlig hipt å skulle skape en familie. Tanken på å få plass til barnevogn, stellebord, barneseng osv, har vi ikke plass til om vi så lager plass. Jeg ser helst at vi finner oss noe større først, og får bedre råd, før vi tenker tanken. Eller.. Vi har allerede tenkt tanken, men kan ikke prøve eller gjennomføre før alt er bankers. Slapp av, svigers, foreldre og andre; det skjer ikke på ei stund!

Uansett skal jeg ærlig innrømme at det hadde vært skikkelig stas å ha et lite nurk i hus. Og i det hele tatt gå gravid. Legge seg om kvelden, kjenne spark fra et lite mirakel, merke forandring fra uke til uke, og nærme deg slutten hvor et nytt menneske sier hallo til verden. Hvor et nytt lite mirakel skal være med videre for å utrette noe stort, og være med på å forandre. Et lite menneske som vokser opp, og kanskje blir til stor hjelp for medmennesker eller dyr. Et lite menneske som skal forme en kjedelig hverdag, som får deg til å smile, og får deg til å ville ofre alt gjennom ild og vann. Et lite menneske som gir livet ditt en ordentlig betydning av hvordan det er å leve, og hvorfor man lever.

Jeg tror- nei, jeg vet, at en liten baby gjør livet ditt komplett. Kanskje jeg har lest for mye mammablogger i det siste? Kanskje jeg har blitt påvirket av mine venninner? Eller kanskje jeg rett og slett bare er på vei inn i en ny fase i livet.

Hvem vet?

Ett år siden.. Vi har forandra oss begge to! (Per Oscar, eldste onkelungen til Øystein)

Oss, ett år senere.

Meg og vesle Albert, yngste onkelungen til Øystein, og lillebror til Per Oscar.

Hau a meg.. Man må jo bare bli forelska i disse små nurkene. Tenk å ha sitt eget lille nurk! Ååhh..

Synes det kler meg, jeg, hihi :-)

Sinnsykt spennende overskrifter! Vet du får lyst til å lese..

Jaja, det går perioder hvor jeg blogger mye, og deretter dabber det av.. Men, er det ikke sånn det er da? Mulig jeg bare har misforstått.

I går dro Øystein og jeg til Hamar, hvor vi skulle på kino med David og Kristina.Først kjøpte jeg livets første kyllingkebab! Har aldri kjøpt min egen, bare såvidt smakt på andres.. Alltid vært skeptisk, og vanlig kebab smaker dritt.

Bloggerbilde av maten. Wuhu

Vi så filmen "Varg Veum- de døde har det godt". Ett ord å si om denne filmen. BRA. Skjønner ikke hvorfor jeg ikke har sett på Varg Veum før?! (Han er jo kjekk!) Så nå blir det nok Varg Veum- maraton med D&K så fort de finner egen leilighet. Gleder meg MASSE!

Ellers har intet nytt skjedd i det siste, tror jeg. Dagene bare flyr avgårde, og jeg aner såvidt hva slags dato det er! De sier så at tiden flyr i godt lag- så da må jeg være i godt lag hele tiden, da?

Kristina fant forresten en genial dagbok-nedlastning til meg, siden jeg henger så innihampen etter med dagbokskrivinga. "Minibase" heter det, og der kan jeg skrive dagbok for hver dag, og printe ut! Har litt å ta igjen siden jeg ikke har skrevet sammenhengende siden juni 2011.. Så da vet dere hva jeg har å gjøre om dagen!

Hei Kristina! :-)

Hvorfor er det så fælt å kalle en mørkhudet person for neger? Eller mokka, eller brun? Det er bare en farge! Og det er da altså helt OK å kalle hverandre for disse ordene, men om vi hvite så mye som TENKER på ordet, blir vi omtrent bannlyst fra verden. Hvorfor har det blitt slik? Vi kan jo ikke noe for hverandres hudfarge, eller for det som skjedde for flere hundre år siden. Finnes det virkelig ikke verre ting å henge seg opp i enn å diskutere hudfargen til hverandre? Svart er svart, og hvit er hvit.

Men siden jeg først er inne på det, er det da greit at disse mørkhudede går rundt og voldtar kvinner fordi de er "lettkledde", og "byr seg fram"? Det blir som på samme måte at det er greit for oss hvite at vi kjører på en mørkhudet i mørket, fordi vi "ikke så vedkommende fordi den var så mørk".

De kan kalle oss hvitinger, blekinger og slenge ord til oss som har med vår hudfarge å gjøre. Jeg ser ikke hvor dette skal bli rettferdig hen. En hudfarge er en hudfarge, født slik, støtt slik. Med mindre alle skal bli som Michael Jackson da, så det blir slutt på "negerrasisme".

Siden det er så fælt å si neger, svarting, mokkamann og gudene vet hva vi kaller utlendinger. Vi skal ikke da bare bannlyse alt som har med svart og brunt å gjøre da? Eller i det hele tatt mørkt. Er ikke lov til å bruke ordet MØRKEblå, eller mørkhudet, svart, brun(t). Fargene burde forbys! Det blir jo også feil, for da sitter vi igjen med de LYSE fargene. Det blir jo urettferdig for de mørke, da alt blir fokusert på oss lyse. Skjønner dere tegninga? Det er en grunn til at mørkt er mørkt, og lyst er lyst.

Jeg synes det er latterlig at det skal gis så mye pes om at vi kommenterer en hudfarge. Det finnes så mye verre ting å bry seg om, som faktisk skal forebygges. Så, til dere utlendinger, mørkhudede eller hva enn dere er; dra hjem om dere synes vi bleikfiser er så forferdelig slemme og rasistiske mot dere.

(Jeg tar ikke alle under en kam).

Det er ikke rart det blir krig i verden...

Siden store deler av dagen min i går gikk til annet enn å være hjemme, kan jeg gi dere et kort resymé i dag.

Jeg sto opp litt før 07:00, fordi jeg skulle være med venninna mi, Kristina, til Lillehammer.

Morrastryne halv åtte.

Kristina var hos frisøren Sans for å stripe og klippe håret sitt. Der satt vi og prata med ei lærlingjente som fikk prøve seg. Var der fra ni til tolv ca. Tok sin tid, men det var bare koselig å være der.

Jeg klipte også mer av min sidecut, kommer helt sikkert et sjøldiggerbilde senere.

Ble litt lite bilder denne dagen, men det er ikke så interessant å vise hva vi spiste, og hva vi kjøpte egentlig. En ting jeg kjøpte meg som jeg er spent på, er Marrocanoil, som visstnok skal være veldig bra, og populær. Den lukter hvertfall helt uimotståelig!

Dette er faktisk første gangen Kristina og jeg finner på noe alene uten gutta, og det var godt! Bare vi to, skikkelig venninne-tid. Kan ikke annet enn å sette veldig stor pris på den tiden.

Og, i dag henta jeg hjem dette rosa gullet. Gleder meg skikkelig til å teste det ut, men først må det lades i en evighet... Får ikke testa den ut før i kveld, siden jeg skal jobbe resten av dagen. Men, da har jeg noe å glede meg til når jeg kommer hjem!

God kveld/ natt!

Dette blir bare et kort innlegg, siden jeg straks må legge meg. Har vært på jobb, og kom hjem ti på tolv.. Satser på å redde morgendagen med litt Red Bull! Men, en ting jeg må legge ved, er at jeg kom over en blogg med give away, så da kan jeg ikke annet enn å delta selv!

Trykk på bildet for å komme til bloggen hvor disse tingene kan bli dine!

Gavene kommer herifra:

Og hva sier vi da? Ja takk!

Men, god natt! Lover å bli mer spennende igjen i morgen, kanskje jeg skal noe gøy!

Vært fullt kjør fra søndag til nå (nesten), så da er det på tide med en liten oppdatering siden sist!

- Søndag var vi i barnedåp til Øysteins yngste onkelunge, Albert
- Mandag hadde vi besøk av David og Kristina, og koste oss med taco og film
Tirsdag jobba jeg fra tre til kvart over elleve

Kort fortalt. Tenkte heller å gi dere et bildedryss.

*
Litt av borddekorasjonen.


Meg og gromgutten, Per Oscar.


Dåpsbarnet, Albert. Utrolig nydelig og snill gutt!


To nydelige gutter!




Kristina er flink!


Hmm.. Ble litt sulten igjen, jeg!


Typisk katta vår.. Må på død og liv ligge oppå alt vi legger på gulvet..


Litt nytt til meg selv!


En stk lat pus.

Jeg har valgt å ikke legge ut flere bilder, av respekt for at det ikke er sikkert alle ønsker å bli lagt ut på nettet.

På tide å legge seg nå, så jeg er klar til en ny morgendag. God natt!

Siden katten vår er litt spesiell, og jeg fikk Marius til å le, vær så god. Kos deg! ;-)

Ingenting er som å bli kjent med nye mennesker. Med alderen velger man mer bevisst hvem man vil bli kjent med eller ikke, og hvem man vil bruke mer tid på eller ei. Grunnen til at jeg tar opp dette, er fordi jeg føler at jeg i dag er iferd med å utvikle to nye vennskap. Det kan hende det bare er jeg som føler det sånn, og ikke motsatt, men det får jeg ta som det kommer. Følelsen av å kunne glede seg til å møte sine nye venninner, å dele seg selv videre til noen som kanskje blir der livet ut, eller bare for en periode. Dén følelsen.

Blir lykkelig hver gang jeg blir kjent med et menneske, og i dag to! Bonus! Ingenting er som å dra til et sted hvor man kjenner noen man kan ta en kopp kaffe med, dele sladder og gode historier.

Takk!

Note to Trysil: Måk gang- og sykkelsti! - Jeg skal faktisk gå der..

Som dere sikkert skjønner, er jeg denne helga i Trysil, siden barnedåp står for tur i morgen. Fikk solgt kameraet mitt i stad, derfor denne harde turen til fots ned gang- og sykkelstien. Jenta som kjøpte kameraet var ei grom lita frøken, med mye på hjertet. Det slår an! Ble da sittende å skravle en stund, noe som passer meg fint. Dessverre ble samtalen ikke så lang, men sånn det ser ut, kan det hende jeg endelig får noen å være med i Trysil også, hehe. New friends in town.

Så til dere som var interessert i kameraet mitt, så er det da solgt, med mindre frøken Ina ombestemmer seg innen en uke. Det får dere vite da.

Ellers sitter jeg for øyeblikket og trykker, og venter på at Øystein skal bli ferdig med å skru bil. Jeg har gitt han seks timer, og er han ikke hjemme til da, blir det bråk. Neida, bare litt snøburing, mohaha.

Ble egentlig lite å prate om nå som jeg ikke har flere kroppsbilder å legge ut, dermed en mindre spennende blogg igjen. Forslag til hva jeg skal gjøre til neste innlegg, kanskje?

Har et vakkert bilde av Silje og meg fra jobb igår da, vi måtte jo knipse minst 30 bilder, midt på gulvet i butikken. Lite å gjøre, sa du? Oh yes.

Jeg ser ut som en gutt med hockeysveis her, og Silje er nydelig!

Endelig fredag! .. Som for min del betyr jobb. Skulle egentlig jobbe fra 06:30 til 15:15 i morgen også, men har heldigvis fått bytta den vakta. Må begynne å få endra døgnrytmen min, kan ikke holde på slik om jeg skal fortsette å fungere. (Som om jeg ikke har fungert i 10 år med den døgnrytma fra før). Nei, full skjerpings!

Viste dere sidecut'en min i går, men har noen bedre bilder å by på idag, som jeg ble greit fornøyd med. Kontrast og lys er selvfølgelig redigert.

Får vel pakke litt og gjøre meg istand, barnedåp i helga!

Go' hælj!

Greit da.. Damn you facebook. Jeg tenkte egentlig å være litt kul da, siden jeg tror at svært få leser bloggen min om jeg ikke linker til facebook etter et innlegg.

Men, Connie har fiksa sidecut på meg! Jada, jeg vet det er "so last year", men det bryr ikke jeg meg om. Jeg liker å henge etter, det er min stil, haha.

Shit au, må nappe øyenbryn i morgen, men det får da være måte på hvor mye jeg skal stæsje meg for et hårbilde. Er jo natta, nå.

Synes?

Torsdag er snart over, og jeg har vært flink til å både tørke støv og rydde. Er det noe som ikke blir førsteprioritert her i huset, så er det støvtørking. Noe så kjedelig! Finnes det ikke noe plastic fantastic som suger opp alle små partikler som ikke hører hjemme i heimen? Isåfall vil jeg gjerne ha en sånn en.

Ellers fikk Øystein og jeg besøk av Connie og Henning. Connie dro fram saksa og fiksa litt på håret mitt, og vi prøvde ut noe nytt på meg. Dere kan jo bare gjette? Tenker jeg får tatt et bilde eller fem i morgen. Ellers farget hun også øyevippene mine, så de ble mørkere. Etter hun dro, ble Øystein, Henning og jeg sittende foran tv-skjermen for å gruse hverandre i wii. Ble mye latter og diverse rare bevegelser, noe som alltid er like artig. Tipper wii er ekstra gøy å spille i fylla.

I morgen blir det en ny jobbøkt fra 15:00-23:15, og på lørdag blir det ekstremt hardt. Døgnrytmen min har ikke vært som den skal i det siste, og det å vite at jeg skal stå opp klokka 05:00 på lørdag, er til å grine av. Men, må man, så må man. Det er vel slik det blir penger av..?

Avslutter kvelden min med Coldplay's nydelige sang, Paradise, og håper på å drømme om mitt paradis i natt :-)

For øyeblikket sitter jeg og funderer. Jeg kom over Norges Kreative Fagskole- reklamen om studier, og fikk så innmari lyst til å studere. Bruke hjernen, tenke nytt og annerledes. Det kribler i hele meg etter å kunne bruke meg selv mye, mye mer enn jeg gjør nå. Jeg får ikke utløp for min kreativitet! Hva hjelper det om jeg endevender hele leiligheten, pusser opp og ned på alle møbler. Det er ingen andre enn jeg selv som blir tilfredsstilt over det. Jeg må ut, jeg må vise at jeg kan noe, duger til noe, brenner for noe! Men, hvor skal jeg starte? Hva skal jeg starte med?

Som Coldplay med sangen "Paradise", ga meg inspirasjon til å tegne dette på meg selv. Liksom..
Jeg har hørt på den sangen sikkert 60 ganger iløpet av i dag, og blir bare mer og mer glad!

Den er på høyre underarm, ganske nære håndleddet. Fikk utrolig lyst til å ta denne som tatovering! Skal jeg? Ja, jeg må det. Tatovering og piercing. Jeg lever bare en gang, jeg. Så da får jeg angre på det jeg har gjort, enn å sitte der som 60-åring og angre for at jeg ikke levde livet førti år tilbake i tid. Heller angre på det man har gjort, enn det man aldri gjorde! Deal with the consequenses!

Heisann!

Siden jeg har fri i dag, tenkte jeg å benytte dagen til å trene, ta sol, og ta litt bilder ute. Trening og bilder gikk i vasken, siden jeg sov lenge (shame), og det snør ute, og er tåkete. Også gårsdagen som var så nydelig! Typisk når jeg skal ha fri..

Var i Elverum på Kremmertorget i går, og fant et par fine sko, til kun 99! Så, ett par sko rikere, hundre kroner fattigere.

Tok litt bilder av magen min istad, ettersom jeg har brukt én time på å ta juksesol iløpet av to uker. Er ganske fornøyd med resultatet! Og det ser faktisk ut som om jeg har trent magen, noe jeg da altså ikke har gjort. Må være ærlig og si at jeg synes magen min ser helt perfekt ut på disse bildene.

Et stusselig før-bilde(uten farge):

Etter-bilder, om jeg kan kalle det, det.

Og et bilde av ryggen. Fått greit med farge!



Skal jeg være helt ærlig, så er jeg skikkelig fornøyd med kroppen min nå. Kan nok være fordi jeg har fått litt farge! Utrolig hvor mye det hjelper. Og jeg ser nå at det kan bli veldig fint med piercing i navelen. Gleder meg! Må bare få ræva i gir og bestille time, så blir det bra.

Og igjen; jeg driter i hvem som ser disse bildene, de er på ingen måte vulgære, og det er jenter som er hakket verre enn meg;) Jeg lever bare en gang, og kroppen er til for å vises. Siden vi ikke har sommer i Norge, må det jo vises på en annen måte, haha.

Jeg kom over denne saken i dag, og må få ut en mening om dette.

Det sies at man MÅ ha utdanning for å få jobb. Men, hva hjelper det, når ingen yrker eller bransjer vil ha et ungt menneske som IKKE har erfaring fra yrket? De ansetter heller folk som er godt over 40, fordi de er voksne. Hvordan skal unge mennesker i det hele tatt få jobb? Jeg for min del er jo utdannet interiørkonsulent, og kan nå starte mitt eget firma. Dessverre koster det flere hundre tusen, og jeg har ikke guts nok til å starte opp noe så stort, alene. Så derfor leverte jeg ut mellom 50-70 søknader i fjor, OVERALT. Jeg søkte til og med to ganger på to samme steder, i håp om at jeg skulle bli lagt merke til. Men nei, jeg har ikke hørt noe. Og dette er kjeder som trengte folk som baserte seg på de med interesse av interiør, og som ikke er redd for å prate med andre mennesker. Der er jo jeg midt i blinken! Det hjelper vel ikke, siden jeg er "bare" 21 år.. Kjenner det er en voldsom provokasjon å lese om dette, da det irriterer meg grønn.

Selvfølgelig er det et pluss å fullføre videregående, og ha ei utdanning på pairet om du går høyere opp. Men, hva så? Det er jo ingen som bryr seg! Jeg snakker ikke kun for meg selv her, for jeg vet det er en hel haug med andre i samme situasjon. Så, jeg får ta til takke med butikkjobb, kanskje jeg får "erfaring" om 40 år...

Til dere "voksne" mennesker, hvor i all verden har dere fått erfaring fra, som gjør at dere får alle jobbene?
(Jeg tar ikke alle under en kam, siden det er veldig mange arbeidsledige voksne også. Men, håper dere skjønner hva jeg vil fram til)

Etter å ha funnet en god del inspirasjon fra blogger, fant jeg ut at det var på tide å tørke støv, og omplassere diverse pyntegjenstander. I tillegg fikk jeg også laget en egen liten kosekrok, hvor jeg kan lese en bok, eller sysle med annet småtteri. Syntes det ble ganske koselig! Slenger med litt bilder generelt fra stua, da det er rommet jeg er mest fornøyd med for øyeblikket.

 
"Uroen" har jeg laget selv, har flere bilder av den her.


En liten kosekrok. Kisten baki der fant jeg på vårmarked, uekte saueskinn fra Ikea, hvitt teppe fra Ikea, lykt fra et herlig vennepar, og stigen har jeg laget selv. (Tror egentlig de fleste som leser bloggen min har fått det med seg)


Min tantefrøken, og min samboers onkelpjokk har fått egen plass sammen med en kurv med telys, og flotte julegaver.


Lysestaker fra Nille, fat fra Nille, og en nydelig gave fra ei god venninne.

Et nærbilde av uroen jeg har laget.

 Dette er også et bidrag til en konkurranse jeg er med på. Konkurransen finner dere HER.

Litt av en blogg jeg har nå, alt handler om konkurranser. Men, er det ikke gøy da, dere? Hehe.

God dag!

Etter å ha klikket meg inn på min vanlige runde på nettet, så jeg på mailen at jeg hadde vunnet 2.plass på konkurransen jeg linket til under her! Det er saker! Nå blir det enda litt finere i stua, gleder meg til å pynte litt til.
Er alltid gøy å vinne, selv så lite jeg vant før i min tid. Til nå har jeg vært så heldig og vunnet blant annet veske, fotkrem, duftlys m/ krem osv og lys. Føler meg veldig heldig!

Dette kommer hjem til min postkasse, takket være den flotte jenta bak denne bloggen.

Til dere som liker interiør, fant jeg også en konkurranse med andre nydelige premier. Gosh, blir jo bergtatt av alt det fine! Sjekk ut konkurransen ved å trykke HER.

God dag! Eller, snart kveld. Jeg sto ikke opp før tre i dag! Trist egentlig, fikk ikke med meg det vesle dagslyset vi har. Så som en trøst, sitter jeg og leser blogger, og er flink til å kommentere om jeg finner noe interessant! Og, idet jeg klikka meg rundt, kom jeg over en blogg med konkurranse. Du finner konkurransen HER. Du kan vinne et tags, og et nydelig kubbelys! Jeg som elsker kubbelys, kunne fint hatt bruk for dette. Er jo så fint å bruke fine kubbelys til pynt!

Lyset hadde passet fint i denne samlingen!

For en tid tilbake kom jeg over Jenna Marbles på youtube, og er bergtatt. Jenta er over alle hauger av skjønnhet, hun har en helt konge humor, og best av alt; hun er den hun er, uten å prøve å være noen andre. Har mange favorittvideoer, men lo så jeg gråt av denne:

Uten tvil et forbilde!

Planen i dag var egentlig å stå opp i vettug tid, for å dra og ta sol først, og deretter trene. Men, med en hel dag fri, slår det som regel feil. Føttene mine fikk bakkekontakt litt over tolv, og klokka ett fikk jeg meg til å pumpe litt jern, som det så fint kalles. Har kommet helt ut av treningssystemet, så jeg trente ikke i mer enn ca et kvarter. Flaut! Må jo starte litt rolig, så jeg ikke risikerer å bli skada før jeg har begynt å satse ordentlig, ikke sant?

Etter min lille treningsøkt, dro jeg og tok sol, andre dagen på rad! Skjønner ikke hvorfor jeg ikke har gjort det oftere, det er jo så godt! Men, har vel av tidligere erfaring bare gått til helvete, siden jeg er ekstrem til å ligge å kjede meg og tenke på alt jeg skulle gjort. Kvinnesyndrom. Blir nok å ta litt mer sol utover, føler meg mye bedre med engang!

Ellers har jeg vært litt "kreativ" igjen i dag, etter et kvist-funn etter dagens storm, ble det veggpynt i gangen. Ble jo litt kult, da. Welcome to the jungle, liksom.

Mon tro om jeg får flere fikse ideer i morgen..

I og med at jeg har kjøpt meg nytt kamera, ser jeg ikke poenget med å ha TO stk speilrefleks. Derfor velger jeg å selge mitt gamle, sånn at noen kan få bruk for det, istedet for at det skal ligge her og støve ned.

Det følger med bruksanvisning, overføringskabel, batteri, lader og hele kameraet da, selvfølgelig. Jeg kjøpte det i 2007 om jeg ikke husker feil, og det har vært min faste følgesvenn gjennom tykt og tynt opp igjennom årene.

Der det er blankt, rett over "open", skulle det vært en oransje-rød knott. Lokket sitter på plass, og batteriet sitter også, det er bare den ene knotten som mangler.

Eksempel på ett bilde jeg har tatt:



Batterikapasiteten er virkelig noe for seg selv! Det er et meget stort pluss med dette kameraet, som er minus med det jeg kjøpte meg.. Spørsmålene får komme underveis.

Fascinerende hvordan et lite magebilde har å si på statistikken, hehe. Bare koselig å få et lite boost i bloggen min, klager ikke på det. Kanskje jeg skal bli fitnessnora nr 2? Så jeg har en grunn til å vise fram kroppen. Tulla!

Én ting er sikkert; her i huset er det ingen kjære mor mer, for jeg har nemlig kjøpt meg manualer i dag! Skal kroppen min og jeg bli gode venner, må det endringer til. Slapp av, dere får ikke høre om kosthold og se masse treningsbilder, jeg kommer bare til å trene for å trene, ikke for å bli narkoman og fokusere på hva jeg må spise og ikke. Lever bare en gang, og da må jo alt som er godt, spises. Skjønner jo ikke hvorfor det skal stresses med matinntak, hva som er bra og ikke. Da jeg hadde gym en dag i uka på skolen, ble jeg i utrolig god form (mener nå jeg). Og jeg spiser MYE sjokoladepålegg, og drikker ENDA mer brus. Så er kanskje jeg veldig heldig, og kommer fort i form da. Pluss min superhøye forbrenning. Er da ikke bare klaging på at jeg er tynn.

(Og her skulle det være et fancy bilde av manualene, men det ser ut til å være sensurert av blogg.no. Ingen som har troa på meg!?)

Forresten.. Jeg tok sol i dag, i hele 18 minutter! Det var godt, helt til.. Det ene røret ble så sinnsykt varmt, at nå er halve rompa mi knallrød! Skal jeg ta bilde av det også, eller? Høhø. Sorry, fant det litt fascinerende etter magebildet. Skal leve lenge på den.

Dette er ikke for å rakke ned på meg selv, eller vise dere at jeg har dårlig selvtillit. Men det er jammen meg bra jeg skal kjøpe manualer i morgen! Få litt fart på sakene. Jeg som "alltid" har hatt antydning til sixpack/firpack litt etter hvordan man teller, ser jeg at jeg faktisk har klart å legge på meg. Ikke verst! Bare så synd det legger seg der jeg er mest fornøyd, rompa og magen.

Er da frisk, heldigvis! Og piercing SKAL det bli.

I mange år har jeg hatt lyst på navlepiercing, og føler meg nesten litt for gammel til å ta det i en alder av snart 22. Men, så lever vi jo bare én gang, og det livet jeg har fått, vil jeg jo gjøre som jeg vil, under visse grenser. Deriblant å pierce navlen. Men, så har jeg hele tiden påstått at jeg er for tynn til å kunne ha det. Allikevel ser jeg jo jenter som er mye tynnere enn meg, med piercing. Så, konklusjonen er at jeg faktisk KAN ta piercing i navlen! Tror jeg..

Kan jeg?

Drit i hvordan magen min ser ut, jeg har faktisk lagt på meg litt. (For de som kjenner meg, vet jo hvor sinnsyk forbrenning jeg har)

Så vil jeg hilse til alle mine kollegaer, familie, bekjente og perverse griser. Siden jeg har lagt ut et bilde av magen min. HUD!

Dagens innkjøp, 40% hos Princess!

Utenom englene, den til venstre er fra Sjarm&Sjel, og den til høyre kommer fra Kremmerhuset.

Jeg må bare le. Øystein og jeg har tidenes rareste kattepus. Lo så jeg snorka da jeg så disse bildene etter å ha lagt dem inn på pcen. Sjekk selv!

 Det begynte ganske så uskyldig

Kose sofaen litt, da.

Få litt bollekinn, da.

Mose øret litt.

Knekke nakken litt.


Lytte ekstra nøye på sofaen.

Komakatt!

Død?

Lurte deg!

Fleskepus.

Hello! Jeg ser deg nok! Mjau

Må jo bare bli sjarmert av sånne små nurk, da.

Utrolig nok glimter mine kreative sider til, en svært sjelden gang iblant. Gravde frem noen drivvedpinner istad, og lagde en liten uro i stua. Skal ikke mye til for at jeg blir fornøyd hvertfall!

Viser også et bilde av stigen jeg lagde for en tid tilbake, har vist den her tidligere også, men ble litt mer tydelig nå.
Synes ikke det er så verst med drivved-pynt, jeg.

Synes?

Liker å fikle med sånne småting, plutselig dukker det opp en brukbar idé som jeg kan videreutvikle. Utfordringer kommer i tillegg, og da er det ekstra gøy! Fornøyd, jeg.

Jeg eier ikke fantasi om dagen, og eier like lite kunnskaper om html-koder og alt som hører til. Så jeg spør dere, er det noen som kan være interessert i å prøve å lage design til bloggen min? Hadde satt veldig stor pris på all hjelp jeg kan få!

Jeg kan sitte i timesvis å bare kikke, finne inspirasjon og kjenne at kontoen tømmes sakte men sikkert, bare av å "vindusshoppe". Er så utrolig mye fint å se på! Og nei, jeg snakker ikke om klær og mote, det er kjedelig. Interiør er tingen! Man må trives i sitt eget hjem, da trives man dermed med seg selv også. Your home is your castle.

Siden jeg har bursdag den 27.april, tenkte jeg at det er viktig å være tidlig ute med ønskeliste, sånn at dere får tid til å spare til alt jeg ønsker meg. Smart, sant?

Her er hvertfall en mikroliten smakebit over hva jeg ønsker meg.

Nomnom.

Dette innlegget skrev jeg 4.juni.2009, og kom over det igjen nå. Synes ærlig talt jeg skrev bra, og må bare legge ut innlegget igjen her. Skryte, skryte.

Alle kommer igjennom det før eller siden. Den store første kjærligheten man tror aldri tar slutt, man skal elske personen for evig og alltid, og man tror skyene er uten regn. Men så enkelt er det dessverre ikke. Jeg vil gi tips om hvordan et forhold skal være, og hvordan man skal komme over kjærlighetssorg og bearbeide seg videre i livet.

Dere har vært sammen en stund, hatt noen krangler og mange fine stunder. For å vedlikeholde et forhold må det være gjensidig. Vi jenter brenner oss lett der. Vi gjør gjerne alt for å beholde gutten. Vi kjøper gaver, skriver enormt lange brev for å fortelle hvor mye gutten betyr for oss, hvor redd vi er for å miste han. Vi skraper sammen alle pengene for å se kjæresten én siste gang før han drar på ferie til hytta for ei helg, og vi tror at hvert minste blikk fra andre jenter kan få forholdet til å gå i vasken. Men vi må også tenke på vårt eget beste. Det er ikke bestandig gutten liker å motta gaver eller en hel bok vi har skrevet, det er ikke sikkert han har lyst til å se oss den siste dagen før han drar på hytta- fordi han vil heller ha noe å glede seg til, la forholdet kile litt ekstra i magen, sånn at han kan tenke på deg hele helga for så å vite at dere møtes på mandag. Vi glemmer å sette pris på de små øyeblikk, fordi vi så lett blir avhengige av kjærligheten. Husk at det ikke bare er vi jenter som skal ofre hele lommeboka for gutten sin skyld, men la også han få vise at han bryr seg. Gutter er kanskje treige, vi er kanskje utålmodige, men den som venter på noe godt, venter ei forgjeves.

Det var pekepinn nr 1: Ikke ofre hele deg, ikke la alt legges over på deg, men la gutten få vise initiativ også, selv hvor treg han måtte være.

Det kommer små bagateller som blåses opp til det store. Jenter har ofte problemer med å bli sjalu når kjæresten snakker med andre jenter. Dette må vi bare leve med, det er ikke sunt å bare ha et kjønn som venner. Du hadde vel ikke likt å bare vært ute med dine venner hele tiden, uten å henge med gutta hvor du kan være litt "gutt" selv? Jeg tar ikke alle under en kam, men vil tro det er noen som forstår hva jeg mener. Sånn er det også for gutta. De kan gjerne henge med kompiser ofte, men det vil bestandig være jenter rundt dem også. Guttene har lettere for å snakke med andre jenter om ting som kanskje ikke er så "mandig", derfor er det godt at vi er til. Dessuten, om dere er i et forhold med knute på tråden, vil kjæresten din heller spørre ei anna jente om råd til hvordan dere kan løse ting, enn å gå til kameraten sin og si "Du, kompis, jeg har ei knute på tråden med dama mi, hva gjør jeg?" - Det kan virke simpelt, men det er det ikke. Nå skal ikke jeg snakke av erfaringer på guttesiden her, men vil tro det er sånn. (Gutter, kom med innspill)

Pekepinn nr 2: La kjæresten din få ha jentevenner, med visse begrensninger. Du har lov til å være sjalu, men ikke ødelegg din kjæres vennskap bare fordi du ikke liker det. Kommunikasjon er nøkkelen.

Vi jenter har også en uvane for å ringe om vi skal kjefte. Dette er dumt da det røde røret på telefonen er altfor lette å trykke på. Er det noe som gnager deg, snakk med han ansikt til ansikt, vær behersket og vis at du ikke er sint, men bare oppgitt over hvordan han evt har oppført seg. Telefon er for pingler.

Pekepinn nr 3: La telefon, msn, facebook osv ligge, snakk med gutten ansikt til ansikt, da slipper man misforståelser.

Det verste som kan skje er å miste den du har gitt din sjel til og blottlagt deg for. Følelsen av at det går mot slutten er en lang vei å gå, og man aner ikke om man gjør den rette beslutningen. Var det riktig at du slo opp der og da? Vil du prøve på nytt? Nei, ikke prøv på nytt. Vi må følge magefølelsen. Det dumme vi jenter ofte gjør, er å spørre andre venninner om hva vi burde gjøre om vi skal slå opp. Venninner vil jo gjerne ditt beste, men av og til er det feil når de ikke vet hvordan du egentlig føler deg. I den ene historia du forteller kan venninna di vise full sympati og fortelle at du må holde på han, dere vil få det så bra etter å ha skværa opp. Men, forteller du en annen historie dagen etter, vil hun mest sannsynlig terrorisere kjæresten din med hatmeldinger om at han må skjerpe seg, ellers går forholdet til grunns.

Pekepinn nr 4: Følg din vei, tenk på din framtid og hva som er best for deg. Noen ganger varer ikke ting evig.

En annen feil som er fryktelig lett å gjøre, er å ta tilbake din eks etter at det har vært slutt en gang. Vi må lære at dette ikke fungerer! Blir det slutt, så må det være sånn, med mindre dere har bestemt dere for å bare prøve å være venner (UTEN goder, husk!). Det nytter ikke å prøve på nytt senere. Hvorfor skal dere være sammen så mye lenger nå om det ikke gikk første gang? Enten er man venner eller kjærester.

Pekepinn nr 5: Ikke kryp og be om tilgivelse for at du slo opp, eller få han tilbake etter at han dumpa deg. Er det slutt, så er det slutt.

Du har nettopp blitt dumpa av din første store kjærlighet. Han hadde en tåpelig grunn (alle grunner er tåpelige når det blir slutt, fordi du er så glad i gutten at du vil gjøre alt). Alt er ille når deres forhold er over. Alle sangene minner om han, den gamle mannen på bussen lukter plutselig som din eks, alle ting du har på rommet har vært i berøring av din store kjærlighet, og nå sitter du der med alle ting som minner om han. Til og med katten din ligner på eksen, og du får mest lyst til å grave deg lengst mulig ned i jorda og leve som et kryp resten av livet. Men jenter! Dette er som å grave sin egen grav mens man ennå lever. Vel, dere skjønner hva jeg mener. Den første stunden har vi lett for å stenge oss ute fra alt sosiale og alt vi ellers elsker. Vi ønsker så sårt sympati, men det gjør så sykelig vondt at vi ikke orker tanken på at venninner skal gi oss en klem. Kroppen forandrer seg totalt både fysisk og psykisk, og vi føler at hele universet går under, at vi aldri kommer til å leve normalt igjen, og hele verden er bare fæl. Dessverre er det sånn livet er. Som nevnt, det finnes ikke et liv med skyer uten regn. Vi trenger tid, masse tid. Tid til å tenke, ta ned minner, gråte til vi kan vri opp hele sengesettet, spise oss kvalme eller ikke spise i det hele tatt. Det varierer så veldig fra person til person hvordan vi reagerer, men i de aller aller fleste tilfeller, gjennomgår vi samme prosess. Etterhvert som vi har kommet over denne kneika, kan vi ta neste steg, sympati-stunden.

Pekepinn nr 6: Gi deg selv tid, men ikke for mye, da vil alt bli verre med tanke på alt du kommer til å sammenligne.

Ring venninner, bevar det sosiale, dra ut og spis, dra på kino, hør på musikk som får deg til å le, og ikke sørg til evig tid. (Been there, done that, tok meg 6 mnd). Det handler om å ikke la deg knekke, men bygg opp deg selv, vær selvsikker, tenk at det kommer en sjanse senere i livet, og du har blitt mange erfaringer rikere (både seksuelt, kroppslig og personlig). Dere var sammen lenge, dere hadde mange gode stunder sammen, men dessverre holdt det ikke i lengden, sånn er det bare. Følelsene er ikke bestandig til å holde på, og et forhold skal være gjensidig, husk det.

Pekepinn nr 7: Ikke la deg bryte ned, da får du bare en lengre vei å gå. Husk, venner og familie har du lenger enn et forhold. Hvertfall de aller fleste. Det kommer mange sjanser med tiden, og av og til er det gøy å være singel også!

Jeg håper dette er litt til nytte for noen, dessverre glemte jeg mye i farta, men spør meg gjerne, fortell meg hva jeg skal skrive om, så gjør jeg det med glede.


Til dere gutter som leser dette, bytt fra jenter til gutter, og tenk deres situasjon i del 1.

Nå har det seg slik at jeg har blitt betydelig opptatt av nyhetssaker som kommer på fremsiden av vg for tiden, og kjenner det er mye som provoserer meg. Deriblant kom jeg over denne saken, og kjenner det raser innvendig. Er det virkelig mulig å mene sånn? Denne gutten ser ikke gammel ut, og han kan hvertfall ikke uttrykke seg om noe han ikke har peiling på! Selv er jeg barnløs, og har aldri opplevd overgrep, voldtekt eller lignende (takk og lov). Men jeg vet med meg selv at om jeg skulle blitt utsatt for en eller flere av disse forferdelige hendelsene, ville jeg aldri kunne holdt et lite barn i magen, som ikke er med en mann jeg elsker. Fra den dagen jeg hadde fått vite om graviditeten, kunne jeg ikke levd med at jeg da i ni måneder skal gå med et vondt minne, som bare blir verre for hver dag som går. Misforstå meg rett, jeg elsker barn, jeg gleder meg til å bli mamma, om jeg får den muligheten, men jeg kunne aldri ha funnet meg i å føde et barn som ikke har en far å leve opp til senere. Den følelsen av at barnet jeg skal elske fra første stund, kommer ikke til å bli det samme. Hvorfor skal et uskyldig lite barn bli utsatt for denne historien?

Jeg tviler ikke et sekund på at kvinner som er så uheldige og kommer i denne situasjonen, og føder en velskapt baby, elsker sin nyfødte høyere enn himmelen. Men det blir ikke det samme, uansett hvordan man gjør det til. Selv husker jeg at jeg og mine venner har snakket på hvordan vi ble til, og det kan lett bli et ømt tema for et nytt menneske som vokser opp og får dette spørsmålet. "Mammaen min ble voldtatt etter et restaurantbesøk, jeg var ikke planlagt, og aner ikke hvem faren min er, annet enn at han er et svin". Hyggelig? Ikke akkurat. Regner med dere forstår poenget mitt. Jeg er absolutt for abort, så lenge det er under omstendigheter som dette, eller ved andre respektable grunner.

Men, så finnes det jo også de kvinnene som har vanskeligheter for å bli gravid. Det må være utrolig sårt å bli utsatt for overgrep og voldtekt, og først da blir man gravid. Det er da forståelig at en kvinne ønsker å beholde barnet, og jeg er ikke i tvil om at dette barnet kommer til å få en kjempefin oppvekst. Dette er en situasjon som blir til hvordan man gjør det til selv, alle har sin mening og grunn. Jeg respekterer dette, det er ikke opp til meg. Jeg vet bare selv hvordan jeg ville gjort det om det var min situasjon.

Saken om at Carl I. Hagen kjørte på et kjærestepar, finner jeg interessant. Det er også trist at Hagen skal få gjennomgå så mye i media, men sånn er det vel å være en politiker eller annen form for "kjendis". Selv vet jeg ikke hvordan jeg ville taklet å kjøre på/ned et menneske eller flere- men mest sannsynlig ville det vært uutholdelig med den samvittigheten jeg har. Nå skal det sant sies at jeg har opplevd nestenpåkjørsler selv, grunnet null form for refleks blant fotgjengere. Faktisk senest her om kvelden. Takk og lov for at jeg har en tendens til å kutte svinger når det ikke kommer biler i motgående kjørefelt, ellers ville jeg ha gjort stor skade for både meg selv, og to fotgjengere. Så de ikke før etter jeg hadde kjørt forbi, da bilen bak lyste opp skikkelsen dems. Hvordan tør folk?! Jeg blir provosert og forbanna over at folk ikke kan ta ibruk refleks. Nå er ikke jeg av den mest aktive turgåeren, men skulle det oppstå at jeg er ute og går, gjør jeg meg synlig på ett eller annet vis, eller hopper i grøfta om jeg møter på bil. Jeg forstår ikke tankegangen til de som ikke bruker refleks. Dere er redde for å få kreft av diverse mat, få stråleskader av å ha telefonen under puta eller i lomma, og gudene vet hva dere er redde for. Men å bli påkjørt og kanskje drept, dét er ikke så nøye? Å kvele samvittigheten til et menneske for uaktsomt drap!

For deg selv, og for andre:
BRUK REFLEKS!!

Det er unødvendig mye andre drap som skjer rundt omkring, det er mer enn nok.

Jeg lover ikke gull og grønne skoger, jeg kommer ikke til å straffe meg selv om jeg ikke opprettholder disse målene, men jeg skal dytte meg selv hardere for å gjennomføre store deler av dem. Må nok printe ut og henge foran do, på kjøleskapet, i frontruta på bilen, foran pc-skjermen, og egentlig overalt.

Har nok mange flere mål for dette året, men jeg kommer ikke på alle i farta. Godt det er 366 dager dette året!

Ønsk meg lykke til! (Det trengs)

For øyeblikket ser headeren min ut som en klona Dolly.. Jeg er ikke klona! Det bare ser slik ut. Skal fikse på det når jeg er i bedre humør, ble bare lei av å ikke få til den riktige størrelsen på photoshop. Nå er det natta!

Kommer helt sikkert ikke til å bruke dette bildet en gang, er allerede lei det.

For dere som har fått med dere saken om Alvdal og overgrepene der, har dere også kanskje fått med at huset nå ligger for salg. Det er allerede 900.000 i gjeld på huset, og er lagt ut for tvangssalg på 490.000. Hvem vil ha et hus, hvor overgrep har foregått? Hvor du snur deg rundt 360 grader, og for alt du vet, kan overgrepet ha skjedd der du har tenkt å plassere sofaen din, der du kommer til å ha hyggekvelder foran tv''en. Jeg kjenner jeg blir kvalm. De kan like gjerne brenne ned hele huset, slette alt som er på gården, og la det gro trær der. Ikke at jeg ville ha gått skogsturer der heller, for det hele er groteskt.

Men for all del, den som ser på dette som drømmehuset, go ahead, jeg skal ikke stoppe dere. Bare vit at jeg aldri kommer på besøk.

Les mer om saken her: ALVDAL.

weheartit.com

Godt nyttår! Det har blitt mer og mer sjelden at jeg skriver her inne, men slik blir det når man prioriterer andre ting istedet. Men i kveld føler jeg for å få ut litt, for min egen del.

Året 2011 har passert, og året har gitt mye glede, og også noe sorg. Heldigvis har året alt i alt vært kjempefint, og det er mye godt å se tilbake på. Men det er spesielt én ting jeg ønsker å fokusere på nå. Vennskap. Det er dessverre ganske normalt å miste kontakt med venner når man slutter på skolen. Mange flytter langt unna, får seg jobb, stifter familie, eller videreutdanner seg et annet sted i landet. Noen er å snakke med på telefon og internett, mens andre hører man ingenting fra. Jeg for min del har ikke flyttet særlig langt, og heller ikke stiftet familie. Det er kun meg og samboeren min. Allikevel er det noe som mangler. All den sosiale kontakten jeg hadde for ikke så lang tid tilbake. Da jeg så venner hver dag, eller ihvertfall hadde kontakt på en eller annen måte, veldig ofte. Slik er det ikke lenger. Jeg vet at noe er min feil, jeg har aldri vært noe flink til å starte en samtale. Men, er ikke et vennskap tosidig? Jeg føler jeg har blitt glemt, eller nedprioritert av svært mange. Kanskje jeg ikke er bra nok, kanskje jeg ikke blir satt nok pris på? Ikke vet jeg, det er ikke så enkelt å forstå når man ikke har kontakt med så mange lengre. Selvfølgelig er det noen jeg har "sortert" ut selv, noen jeg ikke ønsker å bruke energi på, mer- men dette er grunnet mangel på respons.

Selv jobber jeg hver dag, og har en sjelden gang fri. Dette ble endret i november 2011, da jeg begynte i ny jobb. Har det gjort meg utilgjengelig? Kanskje dere ikke lenger orker å prøve å finne på noe med meg, fordi dere vet jeg jobber mye? Jeg kan ikke beklage meg for det, for når man er selvstendig, må man jobbe for at alt skal gå rundt- det tror jeg de fleste forstår. Dere skal vite at jeg savner dere. Jeg tenker på alle sammen svært ofte, selv om det ikke virker slik- dere får jo aldri høre noe fra meg. Er ikke det også tosidig? Et vennskap går ikke en vei, gjør det vel? Isåfall har jeg misforstått hele opplegget.

Jeg har noen fantastiske gode venner, men hva om noe fælt skjer med meg en gang i fremtiden. Hvor mange vil stå ved min side? Sende meg meldinger, ringe, besøke meg og være en støttespiller? Hvordan vet jeg hvor mange jeg egentlig har? Jeg har så mye spørsmål rundt dette, og håper dere tar dere fem minutter for å lese, og kanskje til og med være ærlig og svare. Tro ikke at jeg glemmer noen av dere!

Gjennom årene har jeg hatt mange venner, noen nære, andre var kun bekjente. Uansett hvor jeg snudde meg, uansett hvor jeg dro, hadde jeg noen å gi meg selv til. Hvordan er dette nå? Om jeg drar til Kongsberg for å hilse på alle dere gærne mennesker, vil dere fortsatt ta imot meg med åpne armer, eller har dere glemt meg? Og om jeg ber alle dere andre på en heidundranes fest, og sier ifra fire måneder i forveien, vil dere da sette av tid til en kveld med meg?

Det er vondt å ikke vite. Ikke vite hvor man har vennene sine lenger. Ikke vite hvem som står meg nær, hvem som hjelper meg opp når jeg er langt nede. Jeg er ikke depressiv, jeg har det veldig bra. Jeg bare savner å være sosial. Å dele mitt liv og mine tanker med mine venner.

Vit at jeg setter pris på dere, og at noen av dere står meg nært- selv om det ikke virker slik.

Jeg ønsker at året 2012 blir bedre, med tanke på vennskap. Takk for 2011, nå er det 2012 sin tur.

Jeg hadde egentlig DE planene i september. Jeg hadde vært effektiv og handlet inn opptil flere julegaver, og hadde bestemt meg for å være tidlig ute i år- endelig. Jeg jobbet nesten ikke, og hadde mye fritid. Så skjedde det jeg ikke hadde sett for meg. Jeg fikk ny jobb, og har til nå jobbet 50 timer i uka (i to uker), og ikke hatt en eneste frihelg siden september. Jeg har jobbet hver dag, inntil onsdagen som var, da hadde jeg faktisk fri. Julegavene derimot, de fleste ligger innpakket, men de aller mest krevende, mangler jeg. Min kjære svoger skulle få det fete bildet som jeg er på vei til å tegne, men tiden har løpt fra meg, og det er ei uke til jul. Jeg skulle liksom ha bildet på trykkeri og greier. Og svigerinna mi og kjæresten skal få noe spesielt også, men det tør jeg ikke å skrive her, siden jeg vet hun plutselig kikker innom. Den gava kan jeg rekke å bli ferdig med, forhåpentligvis. Og jeg mangler å kjøpe inn to gaver, så er jeg helt ferdig. Forresten, skal også lage en gave til søstern, men vi får se. Jeg drar jo til København på mandag, kanskje lommeboka mi får svi i stedet for kreativiteten denne gang. Nå ble det mye detaljer her, men jeg må få det ut.

Poenget mitt er at jeg er stressa, og får dårlig samvittighet. Men, det er vel ikke noe å gjøre med, enn å bite tenna sammen, og utnytte den korte tiden best mulig fram mot jul.

Jeg gleder meg uansett til alt er overstått, da er det ett år til neste gang!

I går skal jeg si dere at jeg "imponerte" skikkelig. JEG, Siw- Veronica, lagde mat! Det forekommer så sjelden, at dere rekker å sykle til Kina og hjem, to ganger. Er så lite kjøkkenfiksert som overhode mulig, og det er sensasjon når jeg TAR på mat! Neida, ikke riktig så ille, men jeg får mat, jeg lager ikke. Kjøkken er så sinnsykt kjedelig, og jeg kommer aldri til å bli noen kokk, no matter what. Uansett, her skal dere få se det simple jeg lagde:

Ett eller annet Quesedilla, het det. Veldig lett da, akkurat som taco. Sikkert derfor jeg fikk det til. Skjære grønnsaker, steke kjøttdeig og putte inni og steke hele sullamitten. Fiks ferdig! Selv om jeg helt ærlig syntes det tok altfor lang tid å lage dette.

Men, nå må jeg avslutte! Ligger langt bak skjema med å lage flere julegaver, så må få henda i gir.

Plutselig slenger jeg inn flere ord!

Du ringer midt på natten, sier du har det vondt. Du har blitt plaget, igjen, og det vil ikke gi seg. Stygge ord har blitt slengt i trynet på deg, og du har blitt både sint og såret. Allikevel lar du deg fange. Du lar deg rive med, fordi du tror at bak alt det vonde, finnes ekte kjærlighet. Hvorfor? Hvorfor lar du deg tråkke på? Jeg forstår ikke alt du prøver å si, eller hvordan du tenker, men jeg prøver. Jeg prøver å analysere for deg, med deg. Det er slettes ikke lett, når det finnes manipulerende metoder. Og du vet hvordan jeg tar ting til meg, du vet det så inderlig godt. Allikevel misbruker du tilliten min. Og det gjør meg sint. Skuffet. Men, det er vel hele meningen. At jeg ikke skal forstå, men si alt jeg tenker og mener, kun fordi du skal motsi meg alt jeg sa og mente. Jeg har sagt mitt, og siden du ikke velger å høre på meg, orker jeg ikke å bruke krefter på å gjenta alt på nytt. Du får finne ut selv, bli tråkket på selv, bli lei selv. Jeg kan ikke la meg tråkke på, eller bli lei. Ordene har talt. Du må gå veien selv.

"Never give up those little hopes in your life
It makes you survive for a while"

Jeg kikker alltid på reklamen jeg får fra blant annet Europris og Jysk. Og i dag da jeg fikk posten, så jeg at Europris hadde juletrær til bare 149kr! Så, jeg drassa med meg samboeren dit, og plukka med juletre, julepynt, julestjerne og belysning. Pluss litt annet småtteri, som 12 poser Smash. Må jo kose oss litt! (Ikke alt er til oss, slapp av, hehe).

Da jeg var iferd med å betale alt dette, kom ikke summen på mer enn litt over 300 kr! For gjett hva.. Europris har halv pris på alle juleting nå! FØR jul til og med! Nesten så jeg kunne kjøpt dobbelt opp, bare fordi det er kjekt å ha.

Riktignok er juletreet av plast, men vi har et mini-juletre stående, så det får holde.

Nå blir det å hive i seg maten før vi løper i holka bort til mamma og pappa for å se håndballkamp!

I går var en sinnsykt lang dag. Silje og jeg var på jobb klokka 06:30, og var der fram til halv tre- tre. Deretter bar det hjem for å fikse seg etter beste evne. Allerede halv fem ble jeg henta av en kollega, og sammen dro vi til sjefen på vors. Kvart på seks var det på tide å komme seg til Hotel Central, så flaska ble blanda, og vi fortsatte vorset i bilen. Fikk servert god mat i alle varianter først, og med enda bedre drikke til. Det ble en god del blandinger denne kvelden, hvertfall for min del. Cider, champagne, vin, baileys, en rød drink, to shots tequila og en halvliter med Smirnoff blue og burn. Gjett hvem som var fin i farta? Oh yes. Meg! Fikk høre at jeg skravla enda mer da jeg hadde drukket.. Ehm, som om jeg ikke skravler nok fra før. Uansett, kvelden var helt konge, vi kom inn gratis på Styx, et utested i Elverum, dansa og shaka som om vi aldri hadde gjort noe annet.

Jeg for min del er i dag sinnsykt støl i magen, som om noen har slått meg skikkelig hardt. Absolutt verdt det allikevel! Jobba jo i dag med litt fyllenerver, og heldigvis var det ikke mange kunder innom i dag. Nei, julebordet med min nye jobb var noe for seg selv! Takk for en konge lørdag!

Meg og skjønne Silje



Vors hos sjefen (den flotte jenta nr to fra venstre)


Klare for mat (og drikke)


De stoppa å spille musikk da jeg skulle ta bilde, haha!


Ass.sjefen Ronny, og meg.


Sjefen Hege og min tidligere nabo, Ann Kristin. Flotte damer!


Godt med tequila, Silje? If you really want more, scream it out loud, now!


Meg og sjefen


"Ta bilde av oss, da!" De flinke bartenderene på Hotel Central

Selveste Trond Nagell Dahl fra Beat for Beat sto for showet, og selvfølgelig måtte jo vi ha et bilde av han!
Cathrin (under alt håret hans), er en stor beundrer av de lyse krøllene, haha!

Ikke spark meg for dette da, sjefer! Ingen ser ille ut på disse bildene ;-)

Takk for en minnerik aften!

Jeg lå igrunn veldig godt an med julegavene i år, alt var i boks. Men, så fikk jeg meg ny jobb, hvor jeg faktisk jobber hver dag! Og, sånn blir det ikke tid av(bare penger). De eneste julegavene som gjenstår, er de som må lages- de som tar tid. Så, spørs om jeg må kjøpe noe ræl til resten også.. Har igjen fire fridager før jul, og det er inkludert søndag også. Så, må nok bare kjøre på med kreativitet de dagene, kanskje jeg er heldig og blir ferdig med nesten alt. Også denne jula som bare skulle være kos, og ikke noe stress. Nå er det bare stress..

Har vært flink jente i dag (som vanlig). Jobbet først i åtte timer med herlige kollegaer, og deretter var jeg og Siljeknupp på maxi. Jeg fant en skikkelig fin jakke (som sikkert alle andre har også), og den ble med meg hjem, gitt. Fant også to søte lysestaker som passet fint hjemme.

Kort innlegg idag, nå skal nemlig min kjære og jeg legge oss, avslutte kvelden med litt blodig zombie- action. Har begynt å se på "Walking Dead" da vet du. God natt!

Tenker det kommer flere bilder etterhvert. Fått dilla på å redigere igjen, og jeg koser meg! Så, vent i spenning, og si hva du synes i mellomtiden.

Min kjære samboer og jeg dro i går oppover til Trysil klokka halv ett på natta. Da var det relativt lite snø på bakken, og ganske mildt. Da vi våknet i dag, våknet vi til dette:

Kanskje ikke det beste bildet å publisere på en blogg-side, men. Fått meg nytt kamera, og da måtte jeg jo teste panoramavinkel, hehe.

Uansett, dere ser snøen, og jeg liker det! Tipper en god del er misunnelige nå. Bare så synd dette ikke er hjemme..

Natt til i dag åpnet jeg årets første julebrus! Gjett om det gjorde godt i sjela! Like flink hvert år. Og da blir det jo enda bedre når jeg først kjenner smaken av Norges beste brus!

I dag hadde jeg min første fridag siden søndag, men det teller ikke. Siste fridagen i ukedagene var fredag 19.november. Vel.. Jeg har ikke hatt helt fri i dag heller, siden jeg er frilansjournalist for lokalavisa. Fra seks til ni har jeg vært på julekonsert med Gaute Ormåsen og Cecilia Vennersten, og fikk både testa ut mitt nye kamera, felt en tåre, og ekstra mye julestemning. Og i stedet for å blogge, skulle jeg egentlig ha skrevet ferdig omtalen fra i kveld, men du vet. Motivasjon er noe dritt noen ganger.

Legger med et par bilder fra kvelden, så dere kan få en liten smakebit av det spektakulere jeg fikk oppleve! Kos dere.

Ser ut som om jeg er fem år. Og egentlig er det litt kleint å spørre to "kjendiser" om et bilde. Men, bedre å angre på noe man har gjort, enn noe man aldri gjorde fordi man ikke turte ;-)

Nå må jeg skrive videre, så jeg blir ferdig før ordene faller ut av hjernen. Da kommer jeg ikke langt.

Ha en fortsatt fin 1.desember!

Da har jeg brukt opp neste års feriepenger på et nytt kamera! Hadde egentlig bestemt meg på forhånd å kjøpe Canon 600d, men han på Lefdal anbefalte såå sterkt Sony, at jeg igrunn bare måtte prøve. Fikk vist både utapå og inni kameraet, både filming og fotografering, og ble jo litt imponert, da. Så får vi se om denne Sony a55 er så imponerende som han skulle ha det til. Noen med erfaring fra dette kameraet?

.. Etter en endt arbeidsuke med litt over 50 timer, kjenner jeg at jeg har alle kroppsdeler på plass. Beina mine, rompa mi og hoftene mine er støle! Hele kroppen skriker etter massasje, søvn og avslapping. Men det skal sant sies at jeg er takknemlig (det var da fælt så takknemlig jeg har blitt, da!) for at jeg har en velfungerende kropp, selv om det knirker i knærne når jeg bøyer meg, og knaker i armene en gang iblant. Er det ikke sånn det skal være, kanskje?

For øyeblikket lager Øystein en av de beste pizza'ene jeg vet om, mens jeg dekorer. Det er jo tross alt første advent i morgen, og da må det stæsjes og ordnes! Synes egentlig at snøen kan være klar til å komme den 1.desember, sånn at vi får en hvit jul. Det er tross alt litt koseligere- selv om jeg har klaget hvert år over hvor lang vinteren er, og er garantert ikke alene. Men jeg tror alle er enige med meg om at jula er mer koselig MED snø.

Var litt kreativ, og dekorerte lilla kubbelys med en glitterpenn, istedet for å kjøpe tall. Synes ikke det ble så verst, faktisk!

Sjukt flink på photoshop, jeg vet..

Gleder meg helt utrolig mye til jul, har gjort det lenge nå, faktisk! Og det nyter jeg, for jeg har aldri hatt noe særlig julestemning. Kan ha noe med at jeg er nesten ferdig med julegavene?

Da jeg begynte å blogge igjen, hadde jeg bestemt meg for at det skulle bli mer seriøst. Jeg skulle være nøye ved ordvalg og bildevalg, og det skulle ikke være random. Hvor mange av "reglene" har jeg brutt? Jepp, alle. Men, hva gjør vel det, hele poenget med blogging for min del er å få ut tanker og meninger om alt som faller meg inn der og da. Og ikke minst hva som opptar min tid. Så er det opp til andre om de ønsker å lese alt surret jeg trykker.

Dette innlegget skulle i og for seg handle om jobben min. Jaja, det er jo bare en stilling som kassadame på Kiwi, men for meg er det hele en drøm akkurat nå. Er ikke mange som setter så stor pris på en butikkjobb, som jeg gjør. Det fikk jeg også høre. Og en annen ting som får meg til å juble, er at de er fornøyd med meg! De er fornøyd med innsatsen min. Med MEG. Lille meg, som smiler så bredt jeg kan, uten å overdrive. Jeg tuller og snakker med kunder, gir alle god behandling, hjelper til den minste lillefingertupp, og er til stede uansett hva det måtte være. Jeg tror og håper jeg gleder alle på en eller annen måte, uten å være falsk. Jeg er den jeg er, på godt og vondt. Det aller varmeste er jo selvfølgelig å møte på kunder som handler der jeg jobba før. Elsker det! For det er ingenting som gleder meg mer, enn å glede andre. Jeg er utrolig glad i jobben min, bare det å løfte tungt, pipe inn varer, rydde og være der for kundene, og ikke minst kollegaene. Jeg har ikke ord.

Er jeg rar? (Forresten, ikke svar på det, jeg vet svaret allerede, hehe).

Jeg er takknemlig, og jeg kan ikke få sagt det nok.

Heisann! Akkurat nå har jeg mest lyst til å legge meg, og ikke stå opp igjen før i morgen. Var oppe litt over fem i dag tidlig, og jobba fra halv sju til halv fire. En smule trøtt! Det er ikke bare bare å være et b-menneske når man må opp mens det ennå er mørkt ute.. Men, penger trengs, og jobb er bra!

Kom over en konkurranse som sikkert tusenvis av bloggere har blogget om nå, men jeg skal da ikke være noe dårligere enn andre! Hadde vært greit med en epilator som kan brukes i dusjen, kanskje det ikke lugger såå mye som til vanlig. Jeg fikk prøve epilatoren til mamma for en stund tilbake, og det gjorde så sinnsykt vondt! Dere skulle sett meg. Jeg satt nesten i fosterstilling, fikk hodevondt, tårene rant, og katta satt ved siden av og så ut som et spørsmålstegn.. Hvor finnes det smertefrie epilatorer? (Nå skal det sant sies at mamma sin epilator er urgammel). Uansett, ja takk til epilator, høvel er så kjedelig!

Ting er ennå ikke helt 100% her hjemme hos oss, siden jeg ved min store fortvilelse kom hjem fra jobb til et vått kjøkkengulv! Viser seg at det har vært vannlekkasje i rørene via vaskemaskinen. Så jeg har brukt store deler av kvelden på å rydde og tørke gulv. Ikke akkurat det som var planen, så bildene ble som de ble. Jeg er ikke noe dreven fotograf, og kameraet er elendig, så dere får se med en klype salt. Det ser bedre ut i virkeligheten!

Kjøkkenet

Soverommet

Vårt knøttlille bad

Stua

Skal bli bedre etterhvert også, for øyeblikket er jeg blakk, og har en ymse stil. Det koster å følge mote, og det har jeg ikke råd til nå. Hjemmekoselig er det, uten tvil!

Øystein og jeg har nettopp sett ferdig andre sesong med Glee.. Og hva skal vi gjøre nå da? Sitte her i hele evigheten? Gjør vondt å tenke på at vi må vente LENGE til neste sesong er ute. Å se hele serien på nytt er oppe til vurdering.

 Imens, kos dere med denne sangen! Delicious!

I dag tillot jeg meg å sove til kvart over ti, faktisk! Er helt daff i beina etter en ukes jobbing, så var godt med en fridag. Har vært flink og hengt opp både speil og hylle, følt meg skikkelig husmor faktisk. Og, som belønning, glansvasket jeg håret mitt, som nå er blankt og mørkt igjen. Trives best som mørking. Etter å ha vært flink hjemme, dro jeg og møtte søte Tonje. Hun skulle selge noen Skrillex- billetter i Brumunddal hos en kompis, og så sta og vrang som hun er, skulle jeg ikke få vite adresse så jeg kunne plotte inn på gps. Neida, her kjører vi på feelingen. Fant da fram til slutt, og godt var det. Fartsdumper er noe herk! (Intern). Etter å ha vært der, dro vi så videre for å levere datteren hennes til barnefaren, før det bar videre for å handle litt. Og søt som Tonje er, rakte hun meg denne:

Ble helt rørt, jeg! Snille, søte mennesket!

Etter handlinga dro vi hjem til henne, og der brukte vi tiden på å spise god pizza, prate om alt, og kikke litt innimellom på Idol. Vært en kjempekoselig kveld! Egentlig var planen å se film, men det ble aldri noe av. Vi måtte nok uansett ha satt på pause for å skravle, hehe. Noen som kjenner seg igjen?

Og kvelden ble avsluttet vel hjemme hos meg og min kjære, med tv-serie og sofakos.

Takk for en super fredag!

For de som kjenner meg, vet at jeg ikke alltid har hatt det like fint og bra på jobb. Jeg har hatt mine tunge stunder, og energinivået har sunket på grunn av det. Jeg gjorde alltid mitt beste, og fikk svært sjelden noe igjen for det. Men, så kom det en tid der det endelig skulle bli min tur til å få en ny jobb. Samme greia med varer og arbeid, men nytt miljø, og nye mennesker. Og gjett hva? Jeg har aldri hatt det så godt med meg selv som jeg har nå. Jeg sovner nesten med en gang om kveldene, våkner opplagt om morgenen, og har ingenting å grue meg til. Jeg slipper å sitte hjemme og kjede meg, jeg har endelig noe å gå til. Dere aner ikke hvor takknemlig jeg er for alt jeg har fått den siste tiden! Jeg har en fantastisk kjæreste som disker opp med god mat, og som hører på hva jeg har å si, og som jeg elsker. Jeg har fantastiske venner, som jeg beundrer, verdsetter og elsker over alt på jord. Jeg har en familie som alltid er der for meg, og som jeg elsker. Jeg bor i en koselig, liten leilighet, med en søt pusekatt. Jeg er frisk og rask, og det eneste jeg klager på, er at jeg aldri trener- men det er jo sånn man kan gjøre noe med, med litt innsats. Og sist, men ikke minst- jeg har kommet på et fantastisk arbeidssted. Et sted jeg føler meg verdsatt, trygg og mottakelig. Kjenner jeg har en klump i halsen når jeg skriver dette, for dere skulle fått sett inn i hjernen min og inni hjertet mitt hvor mye dette har forandret meg.

Jeg har jo skrevet om det før, men føler jeg ikke for satt nok ord på dette. TAKK!

Nå har vi bodd i leiligheta i over en uke, og jeg har ennå ikke fått somla meg til å ta noen bilder.. Det kommer, det kommer! Ting tar bare litt tid. Eller, det er mye som opptar min tid om dagen, siden jeg har kommet igang i ny jobb. Som jeg koser meg! Skal nok litt til å bli såå glad for en vanlig butikkjobb som jeg ble. Er hvertfall evig takknemlig!

Noe jeg ikke er fullt så takknemlig over, er den forbanna tåka som legger seg i "dype daler" om dagen. Istedet for å suse avgårde i 80-90, må jeg kjøre snegle.. 45-50 km/t på veg hjem er uendelig sakte, spør du meg. Skulle nesten heller ønske at snøen kom og la seg på vegen, sånn at jeg i det minste så noe, og har en grunn til å si hvorfor jeg kjører av, haha. (Nei, har ikke kjørt av, enda).

Prøvde å være kreativ da, men de hersens blå steinene ødela hele stemninga. Og ikke orka jeg å plukke de ut heller. Skulle hatt et par duer som Askepott hadde.

En liten smakebit av soverommet vårt da, koselig, ikke sant?

Nei, får vel se å finne senga, har jobba fra elleve til åtte i dag, så er rimelig sigen i beina. MEN, absolutt verdt det!

God natt!

Det hele startet torsdag morgen klokka ti over fem. Jeg sto opp, våkna såvidt det var da jeg dusja, og ble et menneske etter en runde med frokost. Min første jobbdag på Kiwi var kommet, og jeg hadde sommerfugler i magen. Jeg kjente ingen, og hadde såvidt snakket med sjef og assisterende sjef. Hadde allerede fått et godt inntrykk der, så var spent på fortsettelsen. Etterhvert som jeg kom igang med frukten, tuslet det ei annen jente innom, også iført grønne og lilla klær- sånn som meg. Trøtt var hun, så jeg følte jeg måtte passe litt på henne når det var folk i kassa. Heldigvis tok hun seg ikke nær når jeg sa hun måtte gå, så det gikk fint hittil. Jenta viste seg også å være snill og hjelpsom, og ikke minst morsom, så vi fikk en koselig dag på jobben. Tonje er hennes navn, og det jeg ikke visste da, var at vi snart skulle utvikle et lite vennskap. Da jeg kom hjem denne dagen, kikket jeg på jobblistene, og søkte opp navnet hennes. Jeg nølte litt med å legge henne til på facebook, men gjorde det omsider. Hva hadde jeg å tape? Etter en stund viste det seg at hun hadde godtatt forespørselen, og igjen nølte jeg litt- denne gangen med å skrive på veggen hennes. "Er du våken nå da?;p", skrev jeg, og angret bittelitt med det samme, men lot det stå. Og svar fikk jeg. "Jo, kanskje. Tør ikke kjenne etter :p". Det fortsatte med kommentering nedover, til vi (les, Tonje), fant ut at istedet for å spamme hverandre på veggen, kunne vi bruke chatten. Det utartet seg, og vi fikk god kjemi allerede ved å skrive til hverandre.

Helgen kom, og natt til lørdagen ble vi begge sittende oppe, bare for å skrive om alt mulig som falt oss inn. Jeg kunne ikke annet enn å smile og le, og ble så glad av denne jentas ord. Da jeg la meg denne natta, sovnet jeg med et smil om munnen. "Kanskje jeg har fått meg ei ny venninne!"

Og det kan nok stemme, vi har hvertfall ikke blitt uvenner, og det håper jeg vi slipper også. I dag var jeg nemlig på to oppdrag for avisa, og det siste oppdraget var like ved Tonje, så jeg bestemte meg for å spørre om å ta turen innom. Det var ikke noe problem, og vips! - så var jeg hos henne. Tonje og den skjønne lille datteren hennes, Sofie, og jeg, dro bort langs Mjøskanten for å se etter steiner og drivved. Fikk trimma oss litt denne søndagen også, bare synd det ble så fort mørkt! Uansett, det jeg vil fram til, er at Tonje er ei kjempegrom og herlig jente, som jeg bare har fått en liten smakebit av- foreløpig. Og jeg gleder meg til mer!

Det ender ikke her.

Søtinger.

Selv om ting er litt kaos akkurat nå, og alt det positive ikke kommer godt nok frem, skal jeg love dere at jeg er takknemlig for alt jeg har fått, alle venner jeg har, og alt rundt meg.

Å ha en jobb å gå til. Siden jeg er ferdig med skole, og ikke vet eksakt hva jeg vil videre, er jeg glad jeg har en jobb. Og enda bedre, den er ny! Jeg har jo jobbet i Spar i tre år og ti måneder, og begynte i dag hos Kiwi. Og godt er det! Selv om jeg er et ordentlig vanemenneske, er det faktisk godt med litt forandringer innimellom. Det er så fint å vite at jeg har noe å gå til, selv om det kanskje ikke er det mest artigste. Allikevel vet jeg at jeg kommer til å trives, fikk et veldig godt inntrykk de få timene jeg var i dag!

Å ha en familie. Familien min er ikke så stor, og det er ikke alle jeg har kontakt med/ like god kontakt med. Men, mine nærmeste er jeg veldig takknemlig for å ha. Jeg har de menneskene i familien jeg trenger, og jeg er veldig glad i dem, selv om jeg er veldig dårlig på å vise det.

Svigerforeldre. Mine svigerforeldre er unike. De har begge et hjerte av gull, og er alltid positive. De ser utfordringer, ikke problemer. Selve svigerfamilien min er skikkelig gromme, hele gjengen!

Vennene mine. Opp igjennom årene har jeg hatt mange venner, noen bedre enn andre, noen kortvarige vennskap, andre langvarige. Noen ganger vokser man fra hverandre, flytter og får sitt "eget liv", og kontakten minskes. Jeg har gjennom lang tid konsentrert meg veldig om mine venner, og prøvd det aller ytterste å holde kontakt. Men, etterhvert har jeg funnet ut at et vennskap ikke er enveis, det er faktisk toveis. Jeg har nok brukt unødig mye tid på mennesker som ikke tenker eller bryr seg om meg. Derfor er det ingen som kan fortelle meg at jeg ikke har brydd meg eller brukt tid på å prøve å opprettholde et vennskap, for det har jeg etter beste evne! Heldigvis har jeg i den siste tiden fått noen nye fantastiske venner, og fått igjen kontakt med noen gamle. Det vil uansett være noen få som følger meg livet ut, selv om vi ikke har jevnlig kontakt. Noen betyr litt ekstra for meg. Jeg er uansett glad i alle, og ingen er glemt! Nesten alle jeg har møtt og hatt tid med, betyr noe for meg. Husk det.

Kjæreste. Vi har holdt sammen i litt over ett år, og året har vært fylt med alt mulig. Ennå er det utrolig mye vi ikke har fått opplevd sammen, siden ett år ikke er så mye når man forguder et menneske. Jeg er så takknemlig for å ha en å dele seng med hver natt, en å savne, en å glede meg over, men samtidig ergre meg over. En som er der for meg uansett hvor håpløs og dust jeg er til tider. En ekte trygghetsfølelse! Og det er så godt å være så glad i noen.

Det materialistiske. Ja, jeg har en tilknytning til min pc, min mobil, mine dagbøker, mine klær og mine smykker. Det tror jeg de fleste har, til en viss grad. Det er alltid kjedelig når ting går tapt, blir ødelagt eller borte, når man gjerne har kjøpt det selv, eller fått det av betydningsfulle mennesker. Vi er alle litt materialistiske.

Leilighet. Nå har jeg ikke fått så mye tid til å nyte stedet jeg og min kjæreste har flyttet til enda, men det kommer vel. Trives uansett veldig godt allerede, og ser det potensielle i de små rommene. Det er godt å ha et hjem å komme til!

Katt. Vi har også en liten katt sammen, og hun er jo vår hjerteknuser. Kan ikke unngå å bli glad i de små dyrene.

Jeg er takknemlig for så mye mer, alle mine egenskaper, hvordan jeg er som person, og omgivelsene rundt meg. Men det er for mye å skrive ned.

I'm greatful!

Det er utrolig hvor mye ting man presterer å samle på iløpet av nesten ett år. Så det var nok bare sunt at vi flytta igjen! Øystein og jeg fikk god hjelp av min søster og svoger med pakking, kjøring og bæring, og senere kom de fantastiske to- David og Kristina, fra Lillehammer(!) og ned til vesle Løten for å hjelpe oss en mandag kveld. Koselig! Avslutta kvelden med en kebab, frokosten fra min side. Og, vi overnatta i den nye leiligheta allerede første kvelden.

I går så det helt greit ut her, men Øystein og jeg hadde igjen noen ting å hente, og så fort de ting var i hus her, så det ut som om det første lasset nesten. Brukte også tre timer på å vaske oss delvis ut og pakke ned ting og bære de i bilen. Okei, dere har sikkert flytta før og vet hvordan det er, hehehe.

Kjøkkenet begynner å se ut som et kjøkken, og jeg er ferdig med bad og gang. Soverommet er et helvete, og stua likeså. Jeg tenkte at Øystein skulle få fylle inn sine klær først, siden han har minst plagg, og jeg har mest- kjent, jenter?

Bilder kommer senere, jeg knipser underveis!

I dag, den 30.oktober.2011, har min kjære Øystein og jeg vært sammen i hele ett år! Er sikkert ingen som synes det er mye, men jeg synes det. 365 dager, 8 765, 81277 timer. Og den 6.november fikk jeg hilse på svigers for første gang. Husker jeg var et nervevrak, var så nervøs at jeg aller helst ville snu. Men, heldigvis tok de imot meg med åpne armer, og jeg ble ikke avvist. Ingen er så gode som min svigerfamilie! Er så glad i dere alle sammen!

Ting er så konge for tiden, selv om ikke halvparten har begynt engang. Iløpet av denne uka flytter Øystein og jeg, i morgen skal jeg skrive kontrakt på min nye jobb, på tirsdag starter jeg på min nye jobb, det nærmer seg jul, og jeg gleder meg utrolig mye faktisk! Kanskje fordi jeg er så nære mål med julegavene, at jeg endelig kan feire med ordentlig god samvittighet dette året. Jeg skal hvertfall nyte hver dag så godt jeg kan, for det har jeg gjort meg fortjent til!

Dette bildet er litt over ett år gammelt. Jeg har lagt på meg siden sist, og det stygge krøllete håret er borte.
Men, dette er av det aller første bildet som ble tatt av Øystein og meg sammen.

Ute i Oslo for en god middag før vi skulle på David Guetta- konsert!

Samme helgen jeg ble kjent med svigers.

Da vi plutselig flytta til Løten! Evig kaos..

November 2010, Solberg Extreme Show.

 
Vår første nyttårsaften sammen.

Barnedåp for Øysteins onkelunge- Per Oscar.

En herlig sommerdag i juni 2011

One love

Vår første sommerferie sammen, på tur til Geiranger.

Okei, jeg kunne holdt på i timesvis med å legge ut bilder av oss, men stopper her.
Ville bare få fram at jeg har det veldig bra med denne go'gutten!

Elsker deg!

Det er en ting jeg lurer på, og det er stadig vekk. Når man handler for eksempel julegaver, eller bursdagsgaver- har prisen noe å si? Om det er på salg, eller om den er fullt priset? Jeg for min del har ikke mye å rutte med innenfor økonomiens grenser, og handler stort sett alt på tilbud, så lenge det lar seg gjøre. Og det er ikke bare gaver, men også ting til meg selv. Ting er jo like mye verdt selv om det er nedsatt? Eller er jeg blåst her?

Om jeg får gaver som er på salg, eller kjøpt for full pris, bryr jeg meg ikke, så lenge jeg synes tanken var koselig. Så lenge ting ikke er ødelagt, er det ikke noe å klage på.

Hva mener du?

I ei uke har jeg ventet i spenning, jeg har sovet dårlig/lite/ingenting, blitt smått forkjøla og feber, det er kaos her, og alt jeg ser fram til, er å flytte. MEN! Jeg har også delvis sett fram til noe annet, men ville ikke glede meg for mye, i tilfelle jeg skulle bli skuffa. Det slapp jeg! De store gledene begynner allerede til helga, og rett over. Gleder meg!! Derfor var jeg og handlet litt til meg selv i stad, før jeg fikk vite noe. Shoppet litt for enten å trøste meg, eller feire meg. Sistnevnte ble det!

Jeg er utrolig glad i parfymer og smykker, det er faktisk det jeg bruker mest penger på, foruten mat og diesel. Elsker alle typer parfyme som lukter godt! Deriblant disse:




H&M, lukter himmelsk!


H&M, lukter gaanske godt denne også!


Tidligere klassiker fra Cubus, halv pris!


H&M, armbånd, 10 kr


Gavetråd, Nille


Søte gavepapir, Nille

Okei, det er ingen hemmelighet. JEG HAR FÅTT MEG NY JOBB!!! Så, det feirer jeg. :-D

Nå vil jo egentlig ikke jeg reklamere noe voldsomt mye på bloggen min, men når det kommer til interiør, blir jeg litt svak..

Sjekk ut -Vakre Hjem & Interiør-siden-. Ja takk!

For meg hadde det hvertfall passa helt perfekt med denne give-away'en, siden jeg og min kjære samboer flytter 1.november!

-Hjemme hos oss.

(Overskrifta er dedikert til min fantastiske venninne, Annette. Hu synger på denne HELE tiden, noe som har resultert at jeg i underbevisstheten har denne summende på hjernen)

Jeg er egentlig ganske feminin av meg- merkelig det, siden jeg er jente. Men, når det kommer til å være litt småsnufsete og ikke helt i form, DA blir jeg mann! For da er det skikkelig synd på meg, skjønner du. Jeg skjønner mannfolka godt, jeg.

Jeg har bare duppa i hele natt, og sto da opp rundt ni og tok en dusj. Døste litt på sofakanten, og fant ut at jeg skulle legge meg, ferdig påsminka, påkledd og alt mulig. Så, der lå jeg da, fra halv elleve til halv tre. Fikk heldigvis sovet litt innimellom, men da er det jo alltid noen som på død og liv MÅ sende meldinger da, og jeg MÅ jo på død og liv sjekke, ellers blir jeg nysgjerrig, og da klarer jeg hvertfall ikke å sovne igjen. Og, det igjen resulterer i at jeg må prøve å sovne på nytt. Ond sirkel, det der.

Så fra og med jeg sto opp, la jeg meg på sofaen, og der ble jeg liggende fra rundt halv tre, til klokka ble åtte. Fikk klemt imeg en grandiosa, og fikk brukt litt av musklene mine til å frakte flytteremedier inn i bilen. Fra ni til halv elleve var jeg på personalmøte med jobben, og for en innholdsrik dag da, dere! I morgen blir det å stå opp, spise og dra på jobb. Kjempeladd for det.

MEN, det er ikke lenge til helg, og over helga er det tid fooor.. FLYTTING! Gleder meg til å få orden på alle sakene igjen, for vi trenger ærlig talt ikke alt vi har.

Egentlig hadde det passa ypperlig med Veronica Vitrineskap når vi skal flytte. Vitrine og vitrine, blir vel mer et allmennskap. Det kan brukes til alt! Og det aller beste- JEG har designet dette flotte produktet på skolen! Faktisk det eneste jeg ble skikkelig fornøyd med, utenom baderomsinnredninga på eksamen.

Nei, jeg får vel se å finne senga, lese litt før jeg tar en dupp eller fem. Øystein ligger vel mest sannsynlig og snorker, det var det han gjorde i natt hvertfall. Jeg tok det opp på mobilen, haha! Og Missy da, hu lå jo og snorka på andre siden av meg. Why? Why me? Jeg vil sove. Jeg SKAL sove.

God natt!

I natt har jeg sovet ca ikke noe. Kanskje en liten dupp iblant, men det er ikke rare tiden det heller. Jeg klør i halsen, i ørene, er tung i hodet, og daff, men samtidig oppegående. Skal sikkert bli skikkelig forkjøla, siden Øystein har spredd om seg med basilusker. Har ikke tid! Får ta tran og c-vitaminer så det synger, så får vi se om det gir noe utslag.

Jeg har hvertfall nok å gjøre i dag, og gleder meg til i kveld! Først skal jeg frakte litt ting hjem til mamma og pappa, og etter det skal jeg og min kjære, rappkjefta venninne, Annette, på zumba! Æhæ, og jeg som beveger meg som en firkanta blikkboks- det blir nok et pent syn. Også er det personalmøte etter trening. Ikke fullt så kult, men må man, så må man.

Er egentlig skikkelig trøtt, innerst inne, men ser ikke helt poenget med å ligge i senga når jeg ikke har sjans i verden om å få sove. Så, da får jeg vel sysselsette meg selv. Turn on the music!

Missy hilser.

Lørdagen har endt, og det bikker mot nok en søndag. Øystein og jeg har hat et koselig besøk av David og Kristina- igjen. De kom på døra litt over sju, og det var der moroa startet. Øystein og jeg hadde handlet inn pizzating, og var iferd med å lage pizza. Men, idet Øystein skulle dra pizzaen over på brettet, datt hele brettet ned, og der skjedde dette:

Så da måtte Kristina og jeg i veien og kjøpe litt nye pizzating. Men, da vi kom hjem igjen med varene, fant Øystein ut at det var tomt for tacokrydder! Så en tur til på butikken ble det. Da Kristina og jeg hadde fått med alt, klarte vi ikke å låse opp bilen til David med sentrallås-knappen. Så hu måtte prøve å vri om nøkkelen i døra, men da begynte alarmen å ule utover hele parkeringsplassen! Passet jo ekstra bra siden hu har blondt hår, haha! Vi kom oss da inn i bilen mens den fortsatt ulte, og fikk heldigvis av alarmen etterhvert. Til tross for alt dette, ble kvelden en suksess, selv om maten ikke var ferdig til litt over sju, men litt over ni istedet. Det har rett og slett vært en konge kveld med masse spilling (rå spilling fra min side), godt drikke, god mat, og masse usunne greier atpåtil. Supert!

David i full gang med å pynte!


Missy er ikke vond å be når det kommer til tråder og duppeditter!


Fornøyd med pyntinga.


Tada! Er man barnslig, så er man barnslig. Men, hvem sier at farger er kun for unga?


Game litt mens man venter på maten, da.


Missy har pynta seg for anledningen!


I full gang med fantasi!


Min berømte tegning av Postmann Pat og Miss!


Øysteins spretne kenguru (i Australia!)


Kristina tegna skihopper, og jeg gjetta med én gang!


Kristina tok en dusj, og tror du ikke jeg gjetta den med én gang også.


Ser ut som en slagmark, enda vi bare var fire denne kvelden. Totally worth it!

Klarer nesten ikke å vente til fremtiden, er så mye bra som skjer!
Men, nå har klokka bikka litt over to denne lørdagsnatta, så det er på tide å bane vei fram til senga.

Gratulerer med dagen, min kjære Øystein! Jeg elsker deg!

I går kveld fikk vi bursdagsbesøk av David og Kristina, siden pusekatten vår hadde bursdag. Vi brukte kvelden på å spille Fantasi- noe som ble ganske moro. Hvilke tegneskills vi har! Strekmenn er uten tvil verdens mest populære tegnemåte tror jeg, haha.

Sjekk ut våre flotte tegninger:

Kristinas flotte verk. Her skulle vi gjette- Å digge


David prøvde seg på en dialog


Øystein hadde hjerteklapp


Og jeg rakk aldri å bli ferdig da Kristina gjetta ganske fort at det var en rullestol.

De kommer også i kveld, siden Øystein har bursdag i morgen- det må jo feires det også. Da blir det nok god mat, musikk og mer spilling. Tipper David vil ha revansje siden han tapte så mye i går.

Planer for dagen før de kommer er å kaste søppel, vaske bad og ordne en julegave. Har allerede dårlig tid, siden jeg sov for lenge i dag også..

Sneiks on a plein!

Vår søte pusekatt, Missy, er ett år i dag! Hurra for henne! Det vil da si at hu er midt i konfirmasjonstida i menneskealder. Øystein kjøpte litt leker til henne idag, og gjett om hu har løpt frem og tilbake i evigheter!

Bløt og pjuskete pusekatt.


Kan noen vri meg opp? Jeg er bløøøt


Vært ute i regnet jeg, da.


Mat, jatakk? Gi labb? Okei!


Catsticks er desidert det aller, aller beste jeg vet om!

Jeg kan å sove jeg også, og da er det viktig å snorke.

Hei på dere, jeg er Missy. Søt, eller hva?


Fått øye på en lodott, kanskje?


Såå lang og bøyelig er jeg!


Flying cat! Hu liker seg veldig godt i høyden så lenge VI løfter henne.


Sliten etter steriliseringen.


Nettopp blitt sterilisert, og ikke helt fornøyd.

Hurra for den snille, gode, flinke pusekatten vår! <3

Forresten, jeg tar tilbake det med gåturen. Det er kaldt ute, og jeg synes Øystein skal være med også! ( Ro, ro)

God morgen! - Eller dag for dere morgenfugler. Så flink har ikke jeg blitt enda. Men, en annen ting jeg skal være flink til nå, er at jeg skal ut og gå! På med treningsbukse, hettegenser og ipoden i øra. Har nemlig begynt å lese DENNE boka, og finner inspirasjon. Jeg anbefaler den på det sterkeste! Jeg har i hvertfall mye å lære der. Blir spennende å se, kanskje jeg begynner på samme måte som Gretchen på nyåret?

Senere i dag skal jeg fullbooke meg med å være skikkelig husmor. I og med at vi flytter snart, er det greit å hvertfall ha pakka ned litt, om ikke alt. Gleder meg!

Det er så mye som skjer om dagen, at jeg nesten ikke vet hvor jeg skal begynne å tenke. Det er flytting, jobbsøking, hyttetur, besøk av gode venner, julegaver og reiser. Hvor skal jeg begynne å glede meg? Okei, jeg får kanskje ta en ting om gangen, alt kan jo ikke skje samtidig, det er tross alt bare 24 timer i ett døgn, og 7 dager i ei uke. Men nei så mye man skulle ha gjort!

Det beste av alt er jo at mye av dette skal deles med absolutt fantastiske venner! Jeg kan ikke annet enn å smile og glede meg.

100% naturliiig! (Herregud så stygg jeg egentlig var her, haha)

Den følelsen når man går inn i ilden, når ord du sier skal avgjøre din fremtid, når ditt kroppsspråk skal si om du trives eller ikke. Den følelsen du har når du sitter der, og alt i hodet skal ut gjennom munnen på en ordentlig og menneskelig måte, uten å overdrive. Den følelsen du har når to mennesker sitter og dømmer deg etter hvordan du ser ut og hvordan du velger å uttale dine ord og setninger på. Den følelsen du har når du går ut døra, og alt du nå kan gjøre er å vente. Vente på avgjørelser, vente på svar. Maktesløs. Ting som har blitt sagt, kan ikke tas tilbake, og ingenting mer kan tilføyes.

Den følelsen sitter jeg med nå. Må bare sitte å vente og se. Det er så nerverpirrende!